Sandefjordselskapet har spesialisert seg innen produksjon av landbaserte oppdrettsanlegg med resirkuleringsteknologi. Det er eid av det franske gigantkonsernet Veolia, som har 300.000 ansatte.
Verktøy for lusebekjempelse
– RAS er godt egnet til å produsere større smolt, sier Gaumet. – Vi har sett at smolt produsert i RAS-anlegg gjør det bedre i sjøen. Dette øker turnover på anlegget og produktiviteten på tilveksten.
– Det gir også redusert tid i sjøen – som gir lavere eksponering for lakselus og dermed risiko for sykdommer. Du har også bedre velferd for fisken – det er første gangen i mitt liv at Greenpeace støtter meg, flirer franskmannen.
Et slikt oppdrettsanlegg har et stort omfang av rør, pumper, tanker og installering. Likevel tar av byggematerialer omlag 40 prosent av kostnadene. Som referanse for Krüger Kaldnes’ produksjon viser han til Marine Harvests nye smoltanlegg i Steinsvik – med en kapasitet på 5,3 millioner smolt. Her setter en snart den første yngel i vannet.
– Det er en stor fasilitet. Det er ikke den største i Norge, men det er blant de større i Norge på fôring per dag – ti tonn per dag.
Rensing av vannet
– Helgeland Smolt, som leveres i 2016, er dobbelt så stort som Steinsvik, sier Gaumet. Også det er et RAS-anlegg – med klekkeri og totalt 16 tanker med startfôring, yngel og påvekst. Og et svært rørarrangement med transport av vann og fisk.
Det er i utgangspunktet ikke problematisk å rigge produksjon for større fisk. Men større fisk stiller også større krav til tanker og rør. – Du skal transportere fem kilos laks gjennom rørene, sier han illustrerende.
Rensing av vannet er avgjørende for suksessen for et RAS-anlegg.
– Jeg ser ikke på vannet, jeg ser på fisken. Det avgjør hvordan en skal behandle fisken, sier Gaumet, og viser til avgassing, «vannkvalitet-pussing», kontroll av biofilm og diverse former for filtrering.