#7millioner. Det var hashtag’en for NHOs årskonferanse torsdag. Dette spiller på en beregning om at Norge om 25 år vil ha over syv millioner innbyggere. Syv millioner innbyggere som skal sysselsettes og skape verdier.
Dystert
Samtidig som NHO-toppene drøfter næringslivets utfordringer og muligheter i tiden som kommer, er bakteppet for norsk industri det dystreste på mange år. I en kombinasjon av overproduksjon og dempet etterspørsel har oljeprisen mer enn halvert seg siden sommeren.
9.500 oljejobber er allerede borte. Det kan bli atskillig flere i løpet av kort tid. Ordrebøkene til leverandørindustrien blir tynnere og tynnere for hver dag som går.
Riksmediene fyller daglig spaltene med ekspertkommentatorers spådommer for veien videre. Nordea-analytiker Thina Saltvedt uttalte i går at det «ikke var bunn i oljeprisen», Swedbanks sjefstrateg Peter Hermanrud tror på en oljepris på 90 dollar allerede til sommeren, mens stjerneinvestor Jan Haudemann Andersen sier «Det kan fort bli ti år med lav oljepris på rundt 50 dollar fatet».
Kutt i leiting
Fellesnevneren her er selvsagt at de ikke vet. De kan anta og tippe, men vet ikke. Ja, de har ikke peiling.
Det er imidlertid flere teorier og teser der ute for å predikere prisens videre ferd. Det er hevet over tvil at oljeselskapenes leitebudsjetter rammes av en slegge med en halvering av oljeprisen. Det betyr færre oljefunn og mindre tilgjengelig olje frem i tid. Den store syndebukken i denne runden, de amerikanske skifergassprodusentene, har en høy selvkost og mange av dem har også svak finansiering. De har ikke råd til å produsere med tap, og kan tvinges til å stenge ned produksjon. Redusert tilbud kan stabilisere fallet, og trolig også gi en prisrekyl.
Prisform
Rundt 50 dollar fatet har det vært motstand mot et videre prisfall. Det er for tidlig å slutte at prisfallet nærmer seg bunnen, men gitt at det faktisk gjør det, er det flere scenarier. De kan illustreres grafisk på følgende vis:
* V-form: Etter et dypt fall, spretter prisen opp igjen. De blåøyde optimistenes halmstrå.
* U-form: Oljeprisen snur gradvis opp igjen.
* L-form: Etter et dypt fall flater prisen ut på et lavt nivå. Pessimistenes teori.
Som tidligere nevnt; en kan anta og spekulere, men ingen vet den videre ferden. Det kan like gjerne bli det ene som det andre. Men gitt at det siste scenario slår til; hvor hardt rammer dette Norge? Og hva skal vi leve av når det ene oljefeltet etter det andre stenges ned i påvente av bedre tider og priser?
Industri
Vi kan som kjent ikke leve av å klippe hverandre. Industri må vi ha. Til skatteinntekter, velferdsordninger, valutainntekter, sysselsetting. Men hva skal vi satse på? Smelteverk, papirforedling, tankskip, reiseliv eller fiskeoppdrett?
Regjeringen har allerede tatt til orde for omstilling. Det er en illusjon og et selvbedrag å anta at noen av de over nevnte industrier kan ta over etter olje på kort sikt. Det er de slett ikke modne for og rustet til. Hvis de skal være i nærheten av det må det legges rammebetingelser som kan øke inntjeningspotensialet vesentlig.
Regjeringen og stortingspolitikerne kan ikke gjøre mye med oljeprisen. Men det de kan gjøre er å rigge norske vekstnæringer for å dekke opp for tapte petroleumsinntekter.
Nå har statsminister Erna Solberg & co ballen.
