Selv om vi har sett lite til veksten så langt, har det vært store ord fra Høyre og Frp om vekst i havbruksnæringa fram mot 2050. Man snakker om en seksdobling av produksjon og verdiskaping, tanker som ble bekreftet av Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen på iLaks forrige uke.
Han snakker sågar om at det i noen områder vil vokse langt mer – «mer enn en tidobling» i hans eget hjemfylke Finnmark. Det er tanker som er «skremmende» for Bakke-Jensens politiske motstandere fra hjemfylket.
– Blir litt skremt
– Ja, jeg blir litt skremt av disse planene. Regjeringa har et ensidig fokus på vekst. Da tar man ikke problemene i næringa med lus og rømming på alvor, og man gjør heller ikke næringa vel. SV er også positiv til oppdrett og havbruk, men det må være bærekraftig på ordentlig. Og selv om regjeringa sier at det skal være det, så er det store fokuset og utgangspunktet likevel en voldsom vekst, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, SV-politiker fra Nesseby i Finnmark.
Hun kommer fra et område et par steinkast fra et område i Varangerfjorden der det er konflikt rundt mulig lakseoppdrett.
Mens Ap-kollega Kåre Simensen fra Alta kjenner godt til uroen mellom oppdrettsnæring og villaksentusiaster. I hans hjemkommune Alta er laksefisket viktig – og mange frykter rømt oppdrettslaks vil ødelegge for villaksen.
– Samfunnsforståelsen mangler
Det er en holdning Simensen kan forstå, om han ikke deler alle argumentene. Men, som han sier krystallklart:
– Jeg blir så forbannet på den feigheten mange av de store utviser når de ikke tør å ta ansvar. Det provoserer meg mer enn noe annet, og det er svært uklokt. Vi ser de samme selskapene oppleve rømming gang på gang, og i dag går det oppdrettslaks langt oppover elva. Likevel står oppdrettsselskapene i ro og håper at det ikke er sin laks. Det er feighet, mener jeg, sier Ap-politikeren fra Alta.
– Oppdrettsselskapene snakker på konferanser om samfunnsansvar og betydningen av tillit i lokalsamfunnet. Etterlever de ikke dette?
– Nei, det virker ikke som at det etterleves til siste ledd. Dette er store konserner, og den samfunnsforståelsen som kreves, bør ligge forankret i konsernet. Har du støy i dine omgivelser, så lykkes du ikke. Og i hvert fall ikke hvis det er snakk om stor vekst, mener Simensen.
– Honnørord om bærekraft
En ting er oppdrettsbransjens atferd. På den andre siden har vi myndighetenes krav, kontroll og konsekvenser.
Det er her den viktige jobben må gjøres – først, mener SV-politiker Kirsti Bergstø.
– Regjeringa har en strategi for vekst, og så ser det for meg ut som om man slenger på honnørord som «bærekraft» i ettertid. Det legges opp til mer fisk i merdene, og etterhvert som temperaturen øker, har jeg ingen tro på at luseproblemene vil være mindre i nord enn i sør, sier Bergstø.
Hun mener kravene til både rømming, lakselus og fiskehelse generelt må bli langt strengere. Med sterke reaksjoner for brudd.
– Vi må vurdere å trekke tilbake konsesjoner, på selskap som ikke evner å bedre seg etter gjentatte tilfeller av svikt, mener hun.
Plass til begge?
– Og så begynner vi i helt feil ende når vi snakker om vekst nå. Det kan vi ikke gjøre før vi har løst grunnutfordringene. For meg blir det useriøst. Det er næringa selv som sitter på mye av nøkkelen til å løse problemen, ved å bruke mer penger på forskning og utvikling, legger Bergstø til.
Hun blir som sagt skremt av de store vekstplanene. Bergstø peker på arealkonfliktene som vil komme dersom planene realiseres.
– Oppdrettsnæringa legger allerede beslag på store areal, også areal som er attraktivt for fjordfiske. En slik forskyvning av fangsområdet må vi være forsiktig med. Og nettopp fordi næringa legger beslag på store areal, er det på sin plass med en arealavgift som kompensasjon, sier SV-politikeren.
Litt mer vekstvennlig
Om det er forskjell på høyre- og venstresida, er det også mer enn nyanseforskjeller på SV og Ap. Kåre Simensen er aldri så kritisk til samfunnsansvaret rundt rømt laks, men er litt mer positiv til vekstambisjonene som sådan. Han peker imidlertid også på rekkefølge og tempo.
– Jeg har selv vært planpolitiker i Alta i mange år, og ser at man kan finne plass til både den tradisjonelle næringa og oppdrett, uten å skyve unna fiskerne, sier Simensen.
– Men når vi snakker om en seksdobling eller tidobling, hva tenker du da?
– Tall er ikke så viktig for meg. Det er greit med ambisjoner om vekst, men for meg så blir som sagt feil å gjøre dette uten å løse problemene først. Vi må ikke bare hoppe i det, men ta noen små steg, sier han.
Ap-politikeren har fått med seg kritikken mot det som tidligere var mest skjønn rundt vekst i næringa, og sier seg ikke uenig i behovet for forutsigbarhet.
– Veien har blitt litt til mens vi går, de første årene var det nesten bare «tut og kjør». Nå ser vi at dette fordrer regler og lover. Og retninga med bærekraftige indikatorer, den kan jeg tro på. Men det må ikke bare være honnørord, det må være troverdig, og vi må gå saktere frem.
Vil ha millionbøter
– Opplever du ikke strategien som er presentert som troverdig?
– Hvis man beviser dette i handling og ikke bare ord, da gjør jeg det. Men hvis lus og rømming forblir et stort problem, så blir det bare ord. Da må vi stille så strenge krav at det svir, og gjerne starte med bøter i millionklassen, sier Simensen.
Nå venter både han og resten av opposisjonen i spenning på den varslede stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringa:
– Jeg ser fram til det, og å ta del i debattene som kommer. Og jeg er enig i at alle vil ha et bredest mulig forlik i en slik sak, sier Ap-politiker Kåre Simensen.
