Flere kystbyer og -fylker har meldt seg på debatten om hvor et nytt Havbruksdirektorat skal ligge. Geografisk plassering er ikke uvesentlig, men det aller viktigste er at et nytt direktorat reformerer forvaltningen av havbruket. Jeg har tydelige forventninger til regjeringen om at den både må moderniseres og forenkles. Næringen bør bruke sin tid og sine krefter på å skape verdier – ikke på å navigere et utdatert og kronglete byråkrati.
Sjømatnæringen kommer til å forbli en av våre viktigste sektorer i lang tid fremover. Havbruket holder liv i lokalsamfunn langs hele norskekysten og bidrar med arbeidsplasser og inntekter både lokalt, regionalt og nasjonalt. Da skulle det bare mangle at vi politikere bidrar med rammevilkår som legger til rette for utvikling, innovasjon og vekst.
I dag er situasjonen stikk motsatt, der et lappeteppe av i praksis ofte motstridende reguleringer og forvaltningsorgan spriker i alle retninger. Ikke mist tar saksbehandlingen altfor lang tid og er for lite forutsigbar. Det er forstemmende at det kan ta flere år å få gjennomført en liten justering på et anlegg – selv i de tilfellene der det åpenbart både gagner miljøet, fiskevelferden og selskapets produksjon.
Olje- og gass er en annen havnæringen som har avgjørende betydning for Norge. Sokkeldirektoratet bidrar til en samordnet, effektiv og helhetlig forvaltning av ressursene på norsk sokkel. Det er ingen grunn til at havbruket skal behandles dårligere, og jeg håper statlige myndigheter tar inspirasjon herifra når de skal utmeisle et nytt direktorat.
Når innholdet er avklart, kan vi ta debatten om lokalisering. Da stiller Bergen med de beste kortene på hånden. Vi har allerede landets tyngste havbruksmiljø i byen, med verdensledende oppdrettsselskaper, leverandører, forvaltning og forskning. Som byrådsleder i laksehovedstaden vil jeg imidlertid først og fremst jobbe for at et nytt havbruksdirektorat faktisk fornyer forvaltningen. Såpass skylder vi en av Norges viktigste eksportnæringer.
