UiS-professor: – Kaller dem «produksjonsområdene fra helvete»

– Min kjetterske tanke er at vi kanskje aldri får det estimatnivået for luseindusert dødelighet som vi ønsker oss, sa Ragnar Tveterås.

Professoren sto på scenen under Sjømat Norges høstmøte, for å snakke om valgene næringen står overfor i møte med Havbruksmeldingen. For å få bukt med luse- og sykdomsutfordringene i oppdrett, har regjeringen blant annet foreslått omsettelige lusekvoter og å utrede en avgift på tapt fisk.

– Vi har en big job å gjøre om vi skal mestre lusekvoter i fremtiden, sa han til oppdretterne fra Vestlandet, som var samlet i salen på Edvard Grieg-hotellet i Bergen, torsdag ettermiddag.

– Ikke bare i vest at de skal ha det fælt
– Jeg pleier å kalle PO3 og PO4 for «produksjonsområdene fra helvete», serverte Tveterås fra scenen – riktignok med et smil.

PO3 (Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stad) har slitt stort med lakselus, og oppdretterne der har de siste årene møtt en rekke røde trafikklys og vedtak om å redusere produksjonen. PO3 står nå overfor en samlet reduksjon på 18 prosent etter tre nedtrekk – med mindre Høyre får med seg et stortingetsflertall på å kreve en stans for det siste nedtrekket.

Det hjelper ikke PO3 og PO4 at også andre produksjonsområder, flere enn før, er i ferd med å blinke gult og rødt. I år gikk flere områder i Nord-Norge, som normalt har mindre utfordringer med lakselus, fra grønt til gult.

– De kommer til å få det vondt også i nord. Så det er ikke bare i vest de skal ha det fælt, slo Tveterås fast.

Les også: – Man må nok forberede seg på at man ikke lenger lever i et paradis med lite lus i nord

«Normdødsråd»
Tveterås påpekte at selv om stramme lusekvoter kan resultere i lavere påvirkning på villaks, kan det også gi bieffekter i form av dårligere velferd for oppdrettsfisken som følge av hyppigere behandling. Lavere produksjon og høyere kostnader i havbruket kan også kjølne verdiskapingen, og gi færre arbeidsplasser og svakere økonomi i kystkommunene.

En tapsavgift, som er blant regjeringens forslag til mulige reguleringsmåter, er derimot ikke redningen, i professorens øyne.

– Da vil vi trenge et «normdødsråd», og dit vil vi ikke, sa han, til rungende latter fra salen.

Les også: Flere dilemmaer ved tapsavgiften

Kostnadskrevende kunststykke
Tveterås minte om at investeringene som må til for å hanskes med lus og sykdom skal finansieres fra en kontantstrøm – det som er igjen etter skatter og avgifter.

– Det som er veldig viktig, er at det koster penger. Vi kan ikke gjøre denne investeringen på samme produksjonsnivå som vi har i dag. Og vi må klare det kunststykket å øke produksjonen, samtidig som vi beskytter mye mer av laksen mot lusa. Det er vår utfordring, og det er faktisk mulig å gjøre det, sa han.

Les også: Trafikklys-studie: Strategisk lukking av lokaliteter kan gi «renters rente-effekt»

Men professoren tror at oppdrettere må tåle begrensninger når det gjelder modellering av lakseluspåvirkningen på villaks.

– Min kjetterske tanke er at vi kanskje aldri får det estimatnivået på luseindusert dødelighet som vi ønsker oss. Da må vi forholde oss til det, at det er der vi er, sa han.

Å tenke nytt
Desto viktigere mener Tveterås at det er å bygge opp et nytt institusjonelt rammeverk for evaluering av modellestimater, beslutninger om lusekvoter og revisjon av reguleringen.

Han anbefaler også selskapene å tenke nytt om hvordan de best kan utnytte kapitalen til nye, bærekraftige forretningsmodeller. Så lagde han musikk i ørene i salen:

– Vi trenger å få på plass miljøfleksen for å akselerere innovasjon og læring, som bare skjer gjennom å investere. Og der går det treigt, for å si det sånn. Vi venter og venter, så gjenstår det å se hvor lenge vi må vente, sa han.

Forvaltning for fremtiden
Forpliktende samarbeid i havbruket sto også på listen til Tveterås. Sykdom og lakselus respekterer ikke lokalitetsgrenser, og samarbeid på tvers kan bidra til å redusere smittepress. Langsiktig samarbeid krever imidlertid tillit til at det kommer forutsigbare rammevilkår fra myndighetene, slo han fast.

– Forvaltningen vi har i dag er ikke rigget for en så omfattende omstilling som vi snakker om her, sa Tveterås – og hevdet blant annet at like saker behandles ulikt.

– Det er klart at det svekker investeringsviljen og -evnen. Vi må skape en forvaltning for fremtiden, og det krever alle de glupe hodene.

Les også: Håper på avvikling av normprisrådet og etablering av et effektivt havbruksdirektorat