Veterinærinstituttet ser ingen direkte sammenheng mellom havbruk og UDN-sykdommen som herjer i flere elver i Trøndelag, side om side med sopputbrudd. De ber likevel lakseoppdrettere om å følge med.
Denne sykdommen er vi ikke kjent med at er funnet i Trøndelag-området tidligere, og vi undersøker nå fisk fra flere elver, forteller Åse Helen Garseth, fagagansvarlig for villfiskhelse og seniorforsker i Veterinærinstituttet.
Fakta
Ulcerativ dermal nekrose (UDN) er en alvorlig hudsykdom som rammer gytevandrende laksefisk og villørret. UDN fører til at cellene i huden dør, og gir ofte sår som gjør fisken mindre motstandsdyktig mot infeksjoner, som eggsporesoppen Saprolegnia, og bakterier. Saprolegnia rammer fisk i ferskvann.
Kilde: VeterinærinstituttetDe siste månedene har forskere og frivillige funnet et stort antall døde og syke fisk i sentrale lakseelver i Trøndelag, inkludert Orkla og Gaula. Flere av fiskene har tydelige tegn på soppinfeksjon, og det er også påvist UDN. Nå slås det alarm om gytebestandene i elvene.
Ny laksesykdom for Trøndelag
Garseth forteller at utbrudd av soppsykdommen Saprolegniose ble registrert i to elver i Trøndelag i 2022, og deretter i flere elver i 2023 og 2024. Så kom et alvorlig utbrudd i Gaula i fjor, med langt høyere dødelighet enn tidligere registrert. Da kom det også noen få rapporter om rammede enkeltfisk fra Orkla.
– I år har det slått ut voldsomt også i Orkla og flere andre elver. Det nye er at det også er gjort funn av UDN-forandringer på enkelte av fiskene. Denne sykdommen er vi ikke kjent med at er funnet i Trøndelag-området tidligere, og vi undersøker nå fisk fra flere elver, forteller hun.
Sykdommen (UDN) i seg selv er godt kjent, men årsaken og den eventuelle smittekilden er uklar. Virus er per nå den største mistanken, forklarer Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse. Foto: VeterinærinstituttetLes også: Krise i Orkla: – Nesten hele gytebestanden er utradert. Dette er kjempedramatisk.
– En nokså dødelig kombinasjon
– Laksen får små hull i huden, rett og slett. Når huden etter hvert forsvinner i et område, vil Saprolegnia og ulike bakterier kunne kolonisere på disse skadene. Da ser det ut til å være en nokså dødelig kombinasjon, sier Garseth om UDN.
– Knytter dere dette til oppdrett, på noe vis?
– UDN er en sykdom som er kjent for villaks fra langt tilbake i tid – vi snakker fra tidlig 1860, 1870-tallet, sier Garseth.
Med andre ord: Lenge før oppdrettsnæringens gjennombrudd på 1970-tallet.
– I og med at vi ikke vet hva som er årsaken, vet vi heller ikke hva som kan være den eventuelle smittekilden. Men vi er opptatt av at også oppdrettsnæringen skal være oppmerksom på symptomene som beskrives, og at de følger med. Både de som har vill laksefisk i ferskvannskildene sine, og de som holder til i sjøen, fortsetter Garseth.
Eldre studier indikerer at UDN kan være smittsomt, og at sykdommen kan forekomme også i sjøen. Her er en sjøørret fra Orkla med UDN-relaterte forandringer på spord og hode. Foto: Åse Helen Garseth / VeterinærinstituttetIngen direkte sammenheng
Veterinærinstituttet er ikke kjent med UDN-tilfeller i oppdrettsanlegg, og UDN er heller ikke funnet i rømt oppdrettslaks. Soppsykdommen Saprolegniose har på sin side rammet settefisk i anlegg, og er dermed ikke en helt fremmed fiende for oppdrettslaksen. De to sykdommene opptrer nå samtidig i flere elver i Trøndelag.
– Saprolegnia kan ramme hvilken som helst fisk med skade i huden så lenge fisken befinner seg i ferskvann der eggsporesoppen er til stede, så den finner vi også hos rømt oppdrettsfisk, sier Åse Helen Garseth.
– Når det gjelder UDN, så ser jeg per i dag ingen direkte sammenheng mellom oppdrett og sykdommen UDN, men ser samtidig at spredning til oppdrettsnæringen ikke kan utelukkes og oppfordrer derfor til årvåkenhet i næringen. Det er dermed store kunnskapshull knyttet til denne sykdommen.
– Lakselusskader i huden på fisk som kommer inn fra havet kan gjøre dem mer mottakelig for Saprolegnia når de går opp i elver der eggsporesoppen er tilstede, sier Åse Helen Garseth. Foto: En død villaks rammet av sopp (Saprolegnia). Illustrasjonsfoto: Torgeir B. Havn / NINAVeterinærinstituttet ser at arten Saprolegnia parasitica er en fellesnevner i de store sopputbruddene, men det er også store kunnskapshull knyttet til variasjoner i den sykdomsfremkallende evnen innenfor arten, og hva som utløser de store utbruddene.
Les også: Ny elv i Trøndelag rammet av fiskesykdom – 21 laks havnet på bålet
Ikke bare et norsk problem
Garseth forteller at soppinfeksjon med Saprolegnia har blitt en utfordring i flere land enn Norge, som Storbritannia, Canada, USA og Sverige. Veterinærinstituttet har vært i kontakt med SVA – svenskenes veterinærinstitutt – etter de siste UDN-utbruddene i Trøndelag.
– Det er gjort mer arbeid på UDN i Sverige enn i Norge fra tidligere av. Så det er ganske nyttig å utveksle erfaringer med dem, sier Garseth.
– Det er en sykdom i frammarsj på vill laksefisk, sier Åse Helen Garseth om Saprolegnia. Død villaks i plastposer etter å ha blitt hentet opp fra Orkla nå i høst. Sverige og en rekke andre land slipper heller ikke unna soppsykdommen på villaks- og ørret. Foto: DNV FreshwaterCharlotte Axen, seksjonssjef for fisk og statsveterinær i Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA), bekrefter at UDN og soppinfeksjon også er et kjent problem fra svenske elver. Soppinfeksjoner er for tiden pågående i Sverige, mens UDN-situasjonen er uklar.
– UDN er en streng diagnose som bare kan stilles gjennom mikroskopisk vevsvurdering. Det man kan si ut fra bildene, er hvorvidt det forekommer UDN-lignende vevsforandringer. Vi får for det meste bilder av laks som allerede er angrepet av sopp, og da er det ikke mulig å si noe om hvorvidt UDN kan være en underliggende årsak, forklarer Axen.
