Statsforvalteren: – Dette er ikke et nei til lukket oppdrett

Statsforvalteren understreker at avslaget til Grieg Seafood ikke er et nei til lukket oppdrett. Etter deres vurdering er det den sårbare miljøtilstanden i Lysefjorden, og ikke teknologien, som er utslagsgivende.

Onsdag reagerte Grieg Seafood på avslaget for de planlagte lokalitetene Mulen og Krossnes. De omsøkte lokalitetene var planlagt drevet med lukket eller delvis lukket Fishglobe-teknologi, noe Grieg Seafood mener gir betydelig lavere miljøpåvirkning enn tradisjonelle åpne merder.

Avslaget kommer etter at Eide Fjordbruk tidligere i år fikk nei til fem omsøkte Watermoon-lokaliteter i Hardangerfjorden.

Statsforvalteren avviser imidlertid at vedtaket er et uttrykk for motstand mot lukkede anlegg.

– Dette er ikke et nei til lukkede oppdrettsanlegg. Tvert imot mener vi at slike løsninger blir helt sentrale for å løse miljøutfordringene i oppdrettsnæringen. Det er også en tydelig ambisjon fra regjeringen, sier fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg til iLaks.

– Men selv om teknologien er god, må anleggene plasseres der naturen tåler belastningen, legger hun til.

Mener risikoen er for høy
Et sentralt argument fra Grieg Seafood er at selskapets egne utslippsberegninger viser begrenset miljøpåvirkning fra de planlagte anleggene.

Statsforvalteren avviser ikke nødvendigvis den vurderingen.

– Vi er ikke nødvendigvis uenige i det. Men vannforskriften setter klare grenser for hvilke utslipp vi kan tillate. Vi kan som hovedregel ikke gi tillatelse til tiltak som forringer miljøtilstanden, for eksempel fra moderat til dårlig.

Miljøvernsjefen understreker at vedtaket ikke bygger på egne beregninger som viser større utslipp enn det Grieg selv har lagt til grunn.

– Vi har vurdert utslippsmodelleringene som Grieg har lagt fram, men har ikke lagt til grunn egne beregninger som viser større utslipp.

Ifølge Statsforvalteren er det den samlede situasjonen i Lysefjorden som er avgjørende.

– Den avgjørende årsaken er at vi er bekymret for miljøtilstanden i Lysefjorden. Dette er en terskelfjord der vannutskiftingen i dypområdene er begrenset, og undersøkelser viser allerede dårlige oksygenforhold og høyt innhold av organisk materiale i sedimentene, sier Stabel Eltervåg.

Statsforvalteren viser til at den økologiske tilstanden i indre deler av fjorden er redusert fra god til moderat.

– Det avgjørende er risikoen for ytterligere forringelse, ikke at vi har beregnet høyere utslipp enn Grieg.

Les også: Statsforvalteren sier nei til lukkede Grieg-anlegg: – Bekymret for utviklingen i fjorden

– Også lukkede anlegg har utslipp
Statsforvalteren understreker at lukkede anlegg gir betydelige miljøfordeler sammenlignet med tradisjonelle merder.

– Lukkede anlegg har store miljøfordeler, blant annet ved at de kan redusere problemene med lakselus og gjøre det mulig å samle opp slam. Det er viktig teknologi for framtidens oppdrettsnæring.

Likevel peker Eltervåg på at teknologien ikke eliminerer alle utslipp.

– Vi har lagt stor vekt på at slam skal samles opp og tas på land. Det er en klar miljøfordel. Men det betyr ikke at anleggene blir utslippsfrie.

Statsforvalteren er særlig bekymret for utslipp av organisk materiale og oppløste næringsstoffer.

– I en fjord som allerede har dårlige oksygenforhold, kan slike utslipp forverre miljøtilstanden.

– Anleggene må stå på riktig sted
Eltervåg mener derfor at diskusjonen ikke handler om hvorvidt lukket teknologi fungerer, men hvor den brukes.

– Både regjeringen og vi er positive til lukkede oppdrettsanlegg. Denne teknologien blir viktig for å løse miljøutfordringene i næringen. Men det finnes ikke ett svar som gjelder for alle fjorder. Vi må også vurdere forholdene der anleggene faktisk skal ligge.

Ifølge Statsforvalteren kunne utfallet blitt et annet på lokaliteter med andre miljøforhold.

– På lokaliteter med bedre resipientforhold kan situasjonen være en helt annen, og det ville vært mulig å gi tillatelse.