Brønnbåter kan bli redningen i en vannkrise: – Det er en oppvåkning på gang

Vannmangel i Kirkenes har satt nytt søkelys på hvor avhengig samfunnet er av rask tilgang på vann. Mellom oppdrettsanleggene kjører en flåte som kan forsyne store deler av landet med ferskvann.

De siste ukene har Kirkenes sykehus vært i rød beredskap, skoler og barnehager har måttet holde stengt, og innbyggere har blitt bedt om å rasjonere på vannet på grunn av vannbrudd.

Nofima, som forsker på «Sjømatens rolle i norsk matberedskap», minner om at det finnes store forsyningsmuligheter i landets brønnbåtflåte – som kan være til hjelp i nettopp slike situasjoner som nylig oppstod i Finnmark.

En del av samfunnsoppdraget
Brønnbåtene kan produsere store mengder ferskvann hver dag, og dermed forsyne store deler av landet med vann.

– Vi er klare til å bidra. Vi anser det som en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Harald Tom Nesvik, som er kommunikasjonsdirektør i Sølvtrans, i en pressemelding fra Nofima.

Sølvtrans alene har 49 brønnbåter som går både i Norge og i utlandet. Brønnbåtene har mannskap som kjenner norskekysten og fjordene omtrent som sin egen lomme.

– Det bør bli enda større fokus på hva brønnbåtbransjen kan bidra med i en spisset situasjon. Vi utgjør et stort potensial. Få er mer kjent langt hele kysten enn vi. Vi er innerst i de trangeste fjordene og henter smolt. Vi kjenner fjordsystemet og vet hvor hver eneste grunne er. Vi kjenner kysten, slår Nesvik fast.

– En godt bevart hemmelighet
Brønnbåter brukes ikke bare til å hente, levere og flytte fisk. Laks får også ferskvannsbehandling mot lus ombord på disse fartøyene, som bruker omvendt osmose med RO-anlegg til å lage ferskvann av sjøvann.

– Det virker å ha vært en godt bevart hemmelighet til nå at vi utgjør en svær ressurs når det kommer til både å frakte mat, lagre mat, lagre drivstoff og produsere vann. Jeg er glad vi nå endelig får kartlagt disse mulighetene i beredskapsarbeidet, men jeg er overrasket over at det ikke har skjedd for lenge siden, sier Nesvik.

RO-prosessen fjerner også de naturlige mineralene i råvannet, skriver Nofima. Det er derfor nødvendig å tilsette næringsstoffer og mineraler – først og fremst kalsium og magnesium – om vi skal drikke vannet som produseres ombord på brønnbåter.

– Det er en relativt kurant prosess å gjøre disse tilpasningene, og vi har det som skal til – inntil et visst volum. I en beredskapssituasjon, er det imidlertid nødvendig å ha større tilgang på disse mineralpakkene. Det bør norske myndigheter for eksempel forholde seg til, sier Nesvik.

Les også: Beredskapsmeldingen: – Åpenbart at landbruksministeren har vært mer ivrig enn fiskeriministeren

Klare til å bidra
Ifølge Nofima, som har intervjuet flere titalls aktører knyttet til eller direkte involvert i sjømatbransjene, er det stor vilje til å bidra i næringen.

– Det er en oppvåkning på gang. Vi er klare til å bidra. Vi ønsker å bidra, men det er norske myndigheter sin oppgave å gi helhetlig beredskapsløsning til hele landet, påpeker Nesvik fra Sølvtrans.

Nylig løftet også Krister Hoaas, fagsjef for kommunikasjon og politikk i Sjømat Norge, og Simon Nesse Økland, samfunnskontakt i Bremnes Seashore, opp havbruksnæringens beredskapspotensial i et intervju med iLaks.

– Sjømatnæringen er beredskap. Dessverre glemmer vi det av og til, slo Hoaas fast.

Fra Hoaas og Økland kom eksemplene på løpende bånd: I tillegg til matproduksjon og ferskvannsproduserende brønnbåter, kan fartøysflåten i havbruk og fiskeri fungere som øyne og ører langs kysten, og sikre tilstedeværelse og arbeidsplasser i hele landet.

Les også: – I en krisesituasjon skjønner folk ganske raskt at dette er en samfunnskritisk næring

Nofimas forskningsprosjekt skal gi myndighetene råd om hvordan aktørene og ressursene i havbruks- og sjømatbransjen kan spille en rolle i det nasjonale beredskapsarbeidet.

Har du tips eller innspill? Send oss en mail på [email protected]