Manetsesongen er i gang: – Observert langs hele kysten

Perlesnormanet er registrert fra Oslofjorden til Tromsø, men foreløpig i langt lavere antall enn under storangrepene i 2023. Havforskningsinstituttet (HI) understreker at toppsesongen fortsatt ligger foran oss.

Tre år etter at perlesnormanet bidro til omfattende fiskedød langs norskekysten, følger forskerne utviklingen tett inn mot høstens hovedsesong.

Så langt er signalene relativt beroligende.

– Vi har observert to forskjellige kilder til manetene. Vi utfører ukentlige undersøkelser utenfor Austevoll, og der har vi registrert perlesnormanet rundt fire ganger siden juli, mesteparten i løpet av den siste uken. Hver gang har det vært snakk om lave antall, typisk mellom én og ti kolonier, sier havforsker Tina Marie Weier Oldham ved Havforskningsinstituttet til iLaks.

Hun viser også til observasjoner meldt inn gjennom Dugnad for havet.

– Gjennom Dugnad for havet har vi samtidig mottatt rundt 48 observasjoner langs hele kysten, fra Oslo i sør til Tromsø i nord. De fleste observasjonene er gjort sør for Trøndelag, og i hovedsak dreier det seg om enkeltkolonier eller lave forekomster.

Færre observasjoner enn tidligere
Ifølge Oldham ligger nivåene foreløpig under det forskerne har sett de siste årene.

– Sammenlignet med samme periode i 2023 og årene etterpå har vi så langt registrert færre observasjoner enn tidligere. Foreløpig ser det derfor roligere ut enn de siste årene.

Samtidig advarer hun mot å trekke bastante konklusjoner for tidlig.

– Det er viktig å huske at toppen normalt kommer i november. Vi er fortsatt tidlig i sesongen og har ennå ikke nådd perioden hvor vi forventer de største forekomstene.

Så langt har Havforskningsinstituttet heller ikke fått signaler om at perlesnormanet har forårsaket problemer i merdene.

– Vi har så langt ikke fått rapporter om skader på fisk som følge av perlesnormanet i år. Jeg har også vært i kontakt med folk i næringen. Ingen har meldt om problemer så langt.

Ifølge forskeren har det stort sett vært snakk om enkelte kolonier her og der.

Les også: “Det var tusenvis av rygger eller snuter over vannet i alle merder”

Får nytt varslingsverktøy
I år går næringen inn i sesongen med et nytt hjelpemiddel. HI har utviklet verktøyet «Planktonstatus», der oppdrettere selv kan registrere observasjoner av maneten.

– Ved å registrere observasjoner i Planktonstatus kan oppdretterne bidra til et bedre situasjonsbilde langs hele kysten. Disse observasjonene kobles deretter til en spredningsmodell som gir prognoser for de neste 24 timene.

Oldham oppfordrer samtidig oppdretterne til å rapportere regelmessig, også når de ikke finner perlesnormanet.

– Vi anbefaler at røkterne daglig går en runde rundt de mest eksponerte merdene og registrerer hvor mange perlesnormaneter de ser. Det er viktig å rapportere også når de ikke finner noen.

Fremdeles ingen universalløsning
Til tross for flere års forskning finnes det fortsatt ingen enkel løsning dersom store mengder perlesnormanet driver inn mot anleggene.

– Problemet med perlesnormanet er at den ikke kan fanges effektivt med håv eller lignende, fordi koloniene lett brytes opp i mindre fragmenter. Det finnes ingen universalløsning som gjør at vi kan si: «Hvis du ser perlesnormanet, så gjør dette.»

Gjennom JellySafe-prosjektet har forskerne vurdert en rekke tiltak.

– Vi har undersøkt de fleste kommersielt tilgjengelige tiltakene. Alle har fordeler i enkelte situasjoner, men også betydelige begrensninger. Vi trenger nye ideer. Det er fortsatt behov for innovasjon dersom næringen skal få bedre beskyttelse mot manetene.

Forsøk med elektriske løsninger og ulike typer barrierer har vist potensial i å uskadeliggjøre manetene.

– Elektriske løsninger kan aktivere neslecellene, men utfordringen er å få slike systemer til å fungere i full skala på kommersielle oppdrettsanlegg.

Også fysiske barrierer har ulemper, påpeker Oldham.

– Man kan også hindre manetene i å komme inn i merdene med fysiske barrierer. Det er i utgangspunktet en god idé. Problemet er at det også kan redusere vanngjennomstrømmingen og dermed påvirke forholdene i merden.

Les også: Ga perlesnormaneten elektrisk støt: – Neslecellene trigges helt klart

Innkjøringssesong
Oldham understreker at manetene fortsatt kan dukke opp i større antall senere i høst, men foreløpig er utviklingen positiv.

– Så langt er jeg forsiktig optimist. Vi ser færre observasjoner og lavere tettheter enn vi har gjort de siste årene.

Hun håper at 2026 kan bli en viktig testsesong for det nye overvåkings- og varslingssystemet.

– Nå har vi også fått på plass det nye varslingsverktøyet. Forhåpentligvis kan 2026 bli en sesong hvor næringen blir kjent med systemet, slik at vi kan forbedre det ytterligere før neste sesong.

Dersom det oppstår større forekomster senere i høst, trekker Oldham frem noen enkle tiltak:

• Unngå å flytte fisk dersom det er mye perlesnormanet i området.
• Unngå nøtvask dersom perlesnormanet sitter på nota.
• Unngå trenging av fisken dersom store mengder maneter er til stede.