Norges sjømatråd erkjenner at oppdrettsnæringen har utfordringer som preger omdømmet. Samtidig peker de på at norsk laks fortsatt nyter høy tillit blant forbrukere verden over.
Onsdag uttalte omdømmeekspert Trond Blindheim at oppdrettsnæringen sliter med omdømmet i den norske offentligheten, og at næringen må bli flinkere til å synliggjøre hva den gjør for å løse utfordringene den står overfor.
Direktør for markedsføring og kommunikasjon i Norges sjømatråd, Martin Skaug, mener oppdrettsnæringen har utfordringer som fortjener oppmerksomhet, men advarer mot å likestille næringens omdømme med laksens posisjon i markedet.
– Både investeringsnivået og utviklingsprosjekter illustrerer godt at norsk havbruksnæring har enkelte utfordringer som de tar på alvor, og det er både naturlig og legitimt at de får oppmerksomhet fra tid til annen, sier Skaug til iLaks.
Han viser også til Blindheims oppfordring om mer åpenhet rundt forbedringsarbeidet.
– Når Blindheim etterlyser større synlighet rundt forbedringsarbeidet, er jeg sikker på at mange i næringen vil være enige i at de ønsker flere anledninger til å vise og fortelle om hva de gjør for å løse utfordringene.
Martin Skaug. Foto: Norges SjømatrådViser til sterke tall
Skaug mener samtidig at debatten ofte blander to forskjellige forhold.
– Det er interessant å skille mellom omdømmet til havbruksnæringen og posisjonen til norsk laks som matvare. Dette er to forskjellige størrelser som påvirker hverandre, men som ikke nødvendigvis utvikler seg likt.
Ifølge ham forklarer dette mye av forskjellen mellom den hjemlige debatten og hvordan norsk laks oppfattes internasjonalt. Sjømatrådet peker på egne forbrukerundersøkelser som viser at norsk laks fortsatt har en svært sterk posisjon ute i verden.
– I vår siste undersøkelse er Norge det mest kjente opprinnelseslandet for laks i 18 av 20 undersøkte markeder. Undersøkelsen viser også at norsk laks har sterkest preferanse i 15 av 17 markeder, sier Skaug.
Han understreker likevel at dette ikke betyr at spørsmål om fiskevelferd, bærekraft og produksjonsforhold er irrelevante.
– En sterk markedsposisjon er heller ingen garanti mot fremtidige omdømmerelaterte spørsmål. Kritiske saker og spørsmål om produksjonsforhold kan raskt få oppmerksomhet på tvers av landegrenser.
Les også: Omdømmeekspert om oppdrett: – Næringen må være åpen om utfordringene
Trekker frem antibiotika
Ifølge Skaug handler Sjømatrådets arbeid om å bygge kunnskap og tillit gjennom innsikt, fakta og dialog med forbrukere og medier.
– Vi skal bidra til å bygge kunnskap og tillit, og så er det næringen selv som over tid løser utfordringer knyttet til produksjonen og drift.
Som eksempel trekker han frem utviklingen innen medisinbruk i oppdrettsfisk.
– Antibiotikabruken er tilnærmet eliminert, til tross for at noen likevel har et annet inntrykk.
Ønsker et mer nyansert bilde
På spørsmål om hva han helst ville endret ved nordmenns oppfatning av havbruksnæringen, svarer Skaug at han ønsker et bredere bilde av næringen.
– Hvis jeg kunne ønsket meg én ting, ville det vært at flere nordmenn fikk se et helhetlig bilde av norsk havbruksnæring. Det er en verdensledende næring som produserer mat av høy kvalitet, skaper store verdier og investerer betydelig i forskning, teknologi og bedre løsninger i hele landet.
Samtidig understreker han at utfordringene må anerkjennes.
– Vi ville alle vært tjent med samtaler som ikke er så polariserende og preget av manglende fakta og sannferdig informasjon, og som samtidig både anerkjenner styrkene, fremskrittene og det omfattende forbedringsarbeidet som pågår, og er åpen om det som fortsatt må bli bedre.
