Sjømat Norge og Sjømatbedriftene står sammen og krever et bedre kunnskapsgrunnlag og grundigere utredninger før et nytt og langsiktig system for produksjonsregulering innføres.
Sjømat Norge og Sjømatbedriftene organiserer tett på samtlige havbruksselskaper i Norge, i tillegg til store deler av leverandørindustrien. I et felles utspill representerer de to organisasjonene dermed norsk havbruksnæring i bredt.
Sjømat Norge og Sjømatbedriftene mener at dagens ordning med selskapstillatelser for maksimalt tillatt biomasse (MTB) bør videreføres. Det er viktig for å sikre forutsigbarhet for særtillatelsene, og det gir et bedre grunnlag for å regulere næringen enn alternativene som nå er på bordet.
Ingen argumenter
– I Havbruksmeldingen fra regjeringen ble det foreslått å fjerne selskapstillatelser for MTB. Vi har ikke sett noen gode argumenter for dette og ser ingen argumenter mot at dagens ordning kan videreføres, også i fremtidig regulering, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
Ystmark og Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, er klare på at den fremtidige modellen for regulering av produksjonen norsk havbruk må utredes grundigere før fundamentale endringer kan innføres.
– Et system som skal stå seg over tid, kan ikke bygges på et uferdig fundament. Det gjelder ikke minst kunnskapen om havbruksnæringens påvirkning på vill laksefisk, som fortsatt er for svak, sier Robert Eriksson.
Robert Eriksson. Foto: Mats Mørk– I tillegg må kunnskap om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av fremtidig regulering, med tanke på arbeidsplasser og verdiskaping, tas med i vurderingene, sier Ystmark.
Samtidig som Sjømat Norge og Sjømatbedriftene er klare på at å frembringe et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre et grundig arbeid med fremtidig regulering, vil måtte kreve tid, er det noe som haster.
I påvente av et nytt system mener næringen at det må etableres en nasjonal miljøfleksordning for både nullutslipp og lavt utslipp av lakselus. Dette har Stortinget allerede vedtatt minst to ganger, og det var en del av det brede forliket i Stortinget om Havbruksmeldingen, uten at regjeringen har levert på Stortingets bestilling.
Produksjonsregime
– En slik ordning vil stimulere til utvikling av nye produksjonsformer, og den vil bidra til lavere luseproduksjon og økt produksjon på samme tid, sier Robert Eriksson.
– Og det kan gjennomføres uavhengig av prosessene med å etablere et nytt produksjonsregime. Næringen er klar. Her er det kun regjeringen som holder igjen, sier Eriksson.
Skal selskapene ha evne til å ta store investeringsløft, vil det virke mot sin hensikt å gjennomføre nedtrekk av tillatt produksjonsvolum i røde produksjonsområder, mener de.
– Derfor må nedtrekk fryses til ny og bedre regulering er på plass. Å svekke investeringsevnen nettopp der behovet er stort, er dårlig politikk, sier Geir Ove Ystmark.
Begge organisasjonene advarer også mot å innføre en tapsavgift, slik regjeringen varslet i Havbruksmeldingen og i Statsbudsjettet for inneværende år.
– Næringen deler selvsagt målet om så høy overlevelse som mulig, men mener en avgift er et dårlig virkemiddel for å nå målet. Tiltakene må rettes mot konkrete risikofaktorer og rotårsaker, sier Ystmark.
