Sjømatbedriftene ber regjeringen bruke statsbudsjettet til å fjerne matmomsen på sjømat. Organisasjonen mener det vil gi lavere matpriser, økt valgfrihet for forbrukerne og bidra til at flere følger helsemyndighetenes kostholdsråd.
– Skal myndighetenes mål om økt sjømatkonsum tas på alvor, må staten slutte å skattlegge maten den selv anbefaler nordmenn å spise mer av, sier Robert H. Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene i en pressemelding.
Mens norske myndigheter anbefaler befolkningen å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, går sjømatkonsumet i feil retning.
Stadig færre nordmenn spiser den mengden sjømat som helsemyndighetene anbefaler, og pris trekkes ofte frem som en viktig årsak.
– Det er et paradoks at staten ber folk spise mer fisk, samtidig som den gjør fisken dyrere gjennom merverdiavgiften, sier Robert H. Eriksson.
Ber om «fair play i kjøledisken»
De siste ukene har både FrP, Sp og nå Rødt tatt til orde for å redusere matmomsen fra dagens 15 prosent til 10 prosent.
Sjømatbedriftene støtter initiativet, men mener politikerne bør gå ett skritt lenger. De mener momsen på sjømat bør fjernes helt.
– Nå vil FrP, Sp og Rødt kutte matmomsen. Sjømatbedriftene utfordrer partiene: Hvis dere mener alvor med billigere mat og bedre folkehelse, hvorfor ikke fjerne momsen på fisk? Dersom politikerne virkelig ønsker å redusere matvareprisene og få folk til å spise mer av den maten myndighetene anbefaler, er sjømat det naturlige stedet å starte. Vi ønsker fair play i kjøledisken, sier Eriksson.
Sjømatbedriftene har siden 2019 arbeidet for å fjerne momsen på sjømat.
Vi mener tiden er kommet for å gi den blå åkeren en sterkere plass i norsk matpolitikk, og foreslår i sitt høringssvar til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2027 å fjerne moms på all sjømat som selges i butikkene.
Bakgrunnen er enkel: Norsk sjømat konkurrerer i butikkhyllene mot produkter fra en næring som mottar omfattende offentlige subsidier og samtidig er beskyttet av et sterkt tollvern.
Les også: Rekordvolumer løftet lakseeksporten til nye høyder i september
Skape bedre balanse
– Vi er stolte av at sjømatnæringen er en subsidiefri næring. Samtidig har vi full forståelse for at norske myndigheter gjennom generasjoner har valgt å bruke betydelige ressurser på å sikre norsk matproduksjon på land. Vi ønsker ikke å fjerne landbruksstøtten. Men vi mener det er rimelig å diskutere hvordan man kan skape bedre balanse mellom de matproduserende næringene, sier Eriksson.
Ifølge forskning og analyser knyttet til norsk landbrukspolitikk utgjør den samlede støtten til landbruket over 30 milliarder kroner årlig.
Støtten bidrar til å redusere kostnadene ved produksjon, samtidig som tollvernet skjermer norske varer fra utenlandsk konkurranse.
– Resultatet er at staten allerede påvirker prisbildet i matbutikken. Problemet er at denne virkemiddelbruken i liten grad kommer sjømaten til gode, selv om myndighetene samtidig ber folk spise mer fisk, sier Eriksson.
– Sjømat må få en mer likestilt plass i norsk matpolitikk. Fjerning av momsen vil gjøre sjømat mer tilgjengelig for vanlige familier og bidra til reell konkurranse mellom maten som produseres på land og maten som produseres i havet, legger han til.
Et tiltak for folkehelsa
Sjømat er blant Norges viktigste kilder til proteiner, omega-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler. Samtidig er sjømat blant de mest klimavennlige animalske proteinkildene Norge produserer.
Økt sjømatkonsum vil kunne gi:
- Bedre folkehelse
- Høyere inntak av omega-3, vitaminer og proteiner
- Lavere klimabelastning
- Styrket norsk matberedskap
- Økt etterspørsel etter norskprodusert mat
Sjømatbedriftene mener avgiftspolitikken må brukes aktivt for å støtte opp under disse målene.
– Da myndighetene ønsket å få fart på overgangen til elbil, ble avgiftssystemet brukt målrettet for å påvirke forbrukernes valg. Vi mener det er naturlig å vurdere tilsvarende virkemidler dersom målet er å få nordmenn til å spise mer av den maten helsemyndighetene anbefaler, sier Sjømatbedriftenes direktør.
Oppfordrer Stortinget til å handle
Sjømatbedriftene ber nå Stortinget om å benytte budsjettbehandlingen til å gjøre sjømat rimeligere og mer tilgjengelig.
– Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om at avgiftspolitikken brukes aktivt for å nå myndighetenes egne mål om bedre folkehelse, økt sjømatkonsum og styrket matberedskap. Dersom politikerne mener alvor med ambisjonene om bedre folkehelse, sterkere matberedskap og mer bærekraftige matvalg, er fjerning av moms på sjømat et godt sted å starte. Dette er et tiltak som både forbrukerne, folkehelsen og Norge som sjømatnasjon vil tjene på, sier Eriksson.
I den politiske debatten diskuteres det hvordan avgiftspolitikken kan brukes for å styrke kjøpekraften, forbedre folkehelsen, kutte utslipp og sikre norsk matberedskap.
Sjømatbedriftene mener et av de mest treffsikre tiltakene allerede ligger på bordet.
– Politikerne står overfor et enkelt valg. De kan fortsette å skattlegge maten helsemyndighetene ber folk spise mer av, eller de kan bruke avgiftspolitikken til å gjøre sjømat mer tilgjengelig for alle. Momsfritak på sjømat vil styrke folkehelsen, matberedskapen, kystsamfunnene og klimaet samtidig. Det er sjelden ett enkelt budsjettgrep gir så store gevinster for både folkehelsen, klimaet, matberedskapen og norsk verdiskaping på én gang, sier Eriksson.
Sjømatbedriftenes forslag
Sjømatbedriftene ber Stortinget:
- Fjerne moms på sjømat, eller
- Redusere matmomsen på sjømat til fem prosent som et første steg
- Likestille sjømat sterkere med øvrige nasjonale satsinger på sunn og bærekraftig mat
- Bruke avgiftspolitikken aktivt for å øke sjømatkonsumet i Norge
- Skape «fair play i kjøledisken» mellom produkter fra den grønne og den blå åkeren
Fakta:
- Helsedirektoratet anbefaler at befolkningen spiser fisk til middag to til tre ganger i uken.
- Undersøkelser viser samtidig at sjømatkonsumet i Norge har falt over tid, og at pris er en viktig barriere for økt forbruk.
- Sjømat er blant de mest klimavennlige animalske proteinkildene Norge produserer og er en sentral del av norsk matberedskap.
