Men norske bønder er fortsatt best blant EU- og EØS-landene.
Antibiotikabruken til norske dyr falt til et nytt rekordlavt nivå i 2025. Samtidig er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier fortsatt svært lav, viser årets NORM-VET-rapport fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet.
I fjor ble det solgt 4.272 kilo antibiotika til norske landdyr, 68 kilo mindre enn året før og det laveste nivået siden rapporteringen startet i 1993. Av dette gikk 3.905 kilo til matproduserende dyr og 367 kilo til kjæledyr.
– Antibiotikaresistens er en stor global trussel mot både folke- og dyrehelse. Derfor er det veldig gledelig å se at antibiotikabruken til dyr i Norge fortsetter å gå ned, sier Mattilsyn-direktør Ingunn Midttun Godal i en pressemelding.
Norge har over lang tid ligget blant EU- og EØS-landene med lavest antibiotikabruk til dyr. Til sammenligning ble det i EU solgt antibiotika tilsvarende 46,1 milligram pr. kilo dyrebiomasse til matproduserende dyr i 2024. Det var 5,1 prosent mer enn året før, ifølge Det europeiske legemiddelbyrået.
I norsk fiskeoppdrett ble det brukt 498 kilo antibakterielle midler i 2025. Det er 99 prosent mindre enn i toppåret 1987, til tross for den kraftige veksten i næringen siden den gang.
Overvåkingen viser samtidig svært lite antibiotikaresistens i norsk mat. Resistente bakterier ble funnet i under én prosent av prøvene av svinekjøtt, mens det ikke ble funnet resistente bakterier i prøver av storfekjøtt eller bær.
– Overvåkingen viser at vi fortsatt har en lav forekomst av antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge, sier Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
