Selskap som eier mer enn 15 prosent av produksjonskapasiteten innen oppdrett i Norge må ha statens samtykke. I 2012 fikk Marine Harvest samtykke, men med vilkår.
Marine Harvest må for eksempel drive forskning og utvikling for minst 50 millioner kroner i året. I perioden 2012-2016 skal selskapet i gjennomsnitt minst videreforedle 30 prosent av fisken i «et kystdistrikt i Norge». Selskapet skal tilby minst 30 lærlingeplasser i perioden 2013-2016 og selskapet må en gang i året rapportere på disse punktene, samt tilkjennegi hvor mye faktisk selskapet eier av norsk havbruksnæring.
Den siste rapporten ble godkjent i midten av oktober etter noe korrespondanse mellom partene. Og mye taler for at dette faktisk blir den siste rapporten. I september foreslo regjeringen å oppheve «Marine Harvest»-forskriften. Verdens største oppdrettsselskap er nemlig det eneste som må ha statens samtykke i dag. Ettersom regjeringen arbeider for forenkling, er det foreslått å oppheve forskriften.
Høringsrunden avslører imidlertid at regjeringen ikke har særlig støtte for sitt forslag. I fylkeskommunene vendes tommelen ned.
Fylkesrådet i Troms går sterkt imot at forskriften skal oppheves.
-Sannsynligheten for at de små aktørene blir kjøpt opp vil øke og det er lite trolig at man da vil opprettholde den aktivitet og virksomhet disse aktørene har i dag, uttaler politikerne i fiskeriministerens hjemfylke.
-Fylkeskommunen frykter at om en opphever forskriften som kontrollerer eierskapsstrukturen, kan det slå negativt ut for bedriftene og kommunene. Mangfoldet og lokal tilknytting er viktig for videre vekst i laksenæringa og for Sogn og Fjordane, sier politikerne vestpå.
I Nordland sier politikerne at de kan gå med på å heve de spesifikke kravene mot Marine Harvest, men vil ikke at noen selskap skal få eie mer enn 30 prosent av Norges oppdrettstillatelser.
I Møre og Romsdal frykter politikerne at Marine Harvest vil legge ned arbeidsplasser.
-MøreogRomsdalfylkeskommunemeneratdersomenoppheverforskriftensomsetterkravomverdiskapinglokalt,vilmangekystsamfunnrisikereåtapeviktigearbeidsplasser,verdiskapingogrekrutteringtilhavbruksnæringen.
Også i Finnmark er de negative til Aspakers forslag.
-Finnmark fylkeskommune mener at departementets forslag strider imot formålet med akvakulturloven med hensyn til å bidra til verdiskaping på kysten.
I Finnmark går politikerne inn for en skjerping. De vil at også selskap som eier mindre enn 15 prosent av oppdrettsbiomassen skal få krav mot seg.
Sametinget frykter monopol.
-Sametinget har registrert at ved oppstart og etablering av oppdrettsanlegg i mange sjøsamiske områder, så får lokalbefolkningen og de lokale næringsutøverne lite gjennomslag for sine meninger. Fiskerne hevder at lokale fiske- og låssettingsplasser (laks, torsk, sei, sild, kveite og lignende) blir båndlagt av oppdrettsnæringen, og hindrer fisken i sin naturlige vandring (gyting/næringssøk). For å få til en god dialog mellom oppdrettsnæringen og lokale næringsinteresser, vil ikke Sametinget støtte en ordning som i ytterste konsekvens kan føre til at oppdrett av laks i Norge kan eies av et selskap (monopol).
Er det ingen som støtter Regjeringen Solbergs forslag, spør du kanskje.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Marine Harvest støtter forslaget. Det samme gjør Fiskeridirektoratet.
Flere fagforeninger og Salmon Group sier nei til forslaget, mens flere statlige etater og departementer lar være å uttale seg om forslaget.
