Sommeren har vært preget av uvanlig lite infeksiøs gjellesykdom og svært lite amøbegjellesykdom (AGD), men Pharmaq ser nå flere nye tilfeller.
– Erfaringen tilsier at utviklingen kan tilta utover høsten. Jo tidligere endringer fanges opp, desto større blir handlingsrommet, sier avdelingsleder histopatologi i Pharmaq, Marianne Karugerud.
Hun forteller at sommermånedene ofte forbindes med økt risiko for gjelleutfordringer i sjøfasen.
Pharmaq opplyser at innsendt materiale denne sommeren har vist lite infeksiøs gjellesykdom og svært lite AGD, der AGD kun har blitt observert på enkeltlokaliteter.
AGD er en gjellesykdom hos oppdrettslaks som skyldes amøben Paramoeba perurans, og gir hvite områder på gjellene, pustevansker og redusert aktivitet.

– Vil fortsette utover høsten
De siste ukene har bildet endret seg. Pharmaq rapporterer nå flere AGD‑tilfeller.
– Vi forventer, som tidligere år, at denne utviklingen kan fortsette utover høsten. Dette er typisk perioden der et rolig utgangspunkt raskt kan endre seg, særlig i forbindelse med operasjoner og økt belastning på fisken, sier Karugerud.
Det er også registrert noen tilfeller av POX‑virus i både sjø og settefisk, opplyser Karugerud.
Laksepox er en gjellesykdom hos oppdrettslaks som skyldes Salmon gill POX-virus (SGPV). Sykdommen kan gi akutte forløp med store tap, særlig i settefiskfasen, og rammer ofte mange fisk samtidig. Viruset angriper gjellene og gir respirasjonsvansker, appetittsvikt og karakteristiske skader i gjellevevet.
Det mest gjennomgående funnet er lamellære karskader, skader i blodkarene i gjellelamellene, altså de tynne strukturene som står for oksygenopptaket. Når disse karene blir irritert eller skadet, kan blodstrømmen påvirkes, og gjellene får redusert kapasitet.
Funnene antas å kunne skyldes skade fra vannbårent materiale som alger eller maneter, opplyser Pharmaq.
Les også: Flere gjelleskader som trolig skyldes alger, behandlinger, groe eller maneter
– Tidlig oppdagelse er avgjørende
Pharmaq understreker at tidlig oppdagelse er avgjørende når gjelleutfordringer er i utvikling.
– Når gjelleutfordringer først har eskalert, blir tiltak ofte mer tidspresset og gjennomføring mer krevende, sier Karugerud.
Målet er å fange opp endringer før det gir kliniske og produksjonsmessige konsekvenser, legger hun til.
– Å være i forkant gir mulighet for bedre beslutningsgrunnlag før planlagte operasjoner, for å tilpasse tiltak til fiskegruppen og for mer presis prioritering av innsats der risikoen faktisk er størst.
Karugerud peker på at en kombinasjon av metoder gir det mest helhetlige bildet av gjellehelsen.


