På en pressekonferanse i departementet fredag morgen lanserte hun en ny handlingsregel som et alternativ for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa. Forslaget sendes nå ut på høring som et ledd i arbeidet med en varslet stortingsmelding om temaet.
Trafikklys-styring
Fiskeriministeren ser for seg handlingsregelen som et slags trafikklyssystem, der forhåndsdefinerte indikatorer avgjør om en oppdretter får vokse.
– Et sett med miljøindikatorer vil avgjøre om man skal tillate vekst eller ikke. Indikatorene og tidspunkt for vurdering vil være kjent på forhånd, sa Aspaker på pressekonferansen.
Nivåene vil imidlertid ikke være de samme over hele landet: Fiskeriministeren foreslår å dele landet inn i et antall soner, der kravene for å tillate vekst kan variere.
Og som ventet slås det fast i høringsnotatet at lakselus og rømming kan bli to sentrale indikatorer.
LES OGSÅ: FINNMARK KAN BLI VEKSTVINNER
LES OGSÅ: VIL HA FORUTSIGBAR VOLUMVEKST
LES OGSÅ: ASPAKER LANSERER HANDLINGSREGEL
Gjør klar for stor vekst
Samtidig som det skal bli nye miljøkrav, legger ikke departementet skjul på at målet er stor vekst i næring. Man snakker om en seksdobling av den samlede produksjonen i næringa fram mot 2050.
– Bærekraftig oppdrett bidrar til matsikkerhet og ernæring. Den største økningen innenfor sjømat vil komme innen oppdrett. Veksten gir større inntjening, som gir rom for produktutvikling, kompetanse og styrke til å møte miljøutfordringene. Og det er god distriktspolitikk som sikrer arbeidsplasser, sa statsråden fredag.
I høringsnotatet på nær 80 sider nevnes da også «vekst» 217 ganger. Til sammenligning nevnes «bærekraftig» ved 46 tilfeller.
– Miljøkrav uansett
Handlingsregelen er imidlertid ikke det eneste forslaget fra regjeringen. I høringsnotatet lanseres også to andre alternativer; Enten en videreføring av dagens system med tildelingsrunder, eller en årlig prosentvis vekst.
– Det virker som regjeringa har mest tro på den nye handlingsregelen. Hvorfor har dere med de to andre alternativene?
– Det handler om at man kan se de ulike modellene opp mot hverandre. Og det er helt klart: Miljøkrav kommer det til å bli uansett. Spørsmålet er i hvilken grad man skal vite om det på forhånd, svarer Aspaker.
Etter den ferske runden med «grønne konsesjoner», har næringa ventet spent på hvilket nivå miljøkravene vil havne på. I den grønne runden kom det krav om 0,1 voksne hunnlus per oppdrettsfisk. Aspaker vil ikke nå si noe om hvilket nivå «handlingsregelen» vil legge seg på.
– Men næringa må belage seg på strenge krav, og det tror jeg også den er avhengig av i forhold til omdømme og posisjon, sier Aspaker til iLaks.
Kan bli nye auksjoner
Fram mot høringsfristen 10. januar vil departementet nå ha tilbakemelding på forslagene. Hvilket alternativ bør velges, hvordan skal det praktiseres, hvilke indikatorer bør være med – og hvordan bør de geografiske sonene se ut. Etter høringsrunden skal Aspaker & co lage sitt endelige forslag i en stortingsmelding som skal legges fram til våren.
Uansett hvilken modell som velges, slår statsråden fast at det fortsatt skal tas vederlag ved tildeling av økt kapasitet.
– Det kan skje enten ved auksjon, eller ved fastpris. Og et andel av vederlagene skal fortsatt gå til kommunene, sa Aspaker på pressekonferansen.
