Har tegnet flere av Norges største foredlingsanlegg: – Produksjonen bestemmer bygget

Thommesen Architecture har designet anlegg for den norske lakseindustrien i flere tiår, fra SalMars første fabrikk til dagens høyautomatiserte anlegg.

Arkitektfirmaet står bak flere av de største og mest ikoniske prosessanleggene i norsk havbruk, blant annet InnovaMar på Frøya, Nova Sea på Lovund og Lerøy på Hitra. Øystein Thommesen er andregenerasjons arkitekt i firmaet, og forteller at det hele starter med sluttproduktet: Laksen.

– Det viktigste er å forstå at det er fisken og produksjonen som bestemmer bygget. Vi kartlegger produksjonsprosessen før vi begynner planleggingen, og ser på hvor mange tonn i timen anlegget skal håndtere, hvilke soner som må holdes atskilt, kjølebehov, bemanning og hvordan fisken beveger seg gjennom anlegget fra mottak til utsendelse, sier han til iLaks.

Samtidig skal anlegget være en trygg arbeidsplass, med dagslys, garderober og pauserom, og det skal tåle å bygges videre på uten at produksjonen stopper, forklarer han.

Planlegger neste byggetrinn fra dag én
Thommesen Architecture har vært med på industrialiseringen av norsk laks siden Øysteins far tegnet SalMars første fabrikk i 1996. Erfaringen fra InnovaMar, InnovaNor og Lovund har gitt én klar lærdom:

– Et anlegg blir aldri stående ferdig. Kapasiteten vokser, linjer byttes ut, og kravene skjerpes. Derfor planlegger vi neste byggetrinn allerede i det første, sier Thommesen.

– Det må ha margin til å ta imot endringer uten at man må rive noe man nettopp har bygget. Vi har også sett de fleste konfigurasjoner av produksjonslinjer etter hvert, noe som gjør at vi kan komme langt i prosjekteringen før byggherren har valgt utstyrsleverandør, legger han til.

Han peker på TINE Verdal som et eksempel. Anlegget har vokst trinn for trinn siden 1980‑tallet, men produksjonen har gått jevnt gjennom hele utbyggingen.

Thommesen er tydelig på hva som ofte går galt når prosessanlegg skal bygges.

– Den vanligste feilen er å la bygningsformen komme først og presse produksjonen inn i den etterpå. Da får man et anlegg som taper penger hver eneste driftsdag i førti år, sier han.

Da ender anlegg opp med lange, ulogiske vareflyter og fasader ingen egentlig har bestemt, legger han til.

Økt robotisering endrer også byggenes utforming, forteller han.

– Utstyret krever mer plass til service og færre manuelle arbeidsstasjoner, men samtidig strengere krav til presisjon i føringsveier og dekkelaster, sier Thommesen.

Derfor legger de inn marginer i høyder og spennvidder som tåler flere typer utstyrsoppsett, slik at byggherren kan velge teknologi sent i prosessen uten omprosjektering, forteller han.

Les også: – Vi mener at dette kan bli et nytt industrieventyr

– Fisken lever i bygget
Thommesen Architecture har også designet en rekke smolt‑ og RAS‑anlegg. Her er logikken en helt annen.

– I et landbasert anlegg lever fisken i bygget, og det endrer alt. Biosikkerhet mellom avdelinger og fiskegrupper, vannbehandling som legger geometrien, og et inneklima med mye fukt som sliter på materialer raskere enn i de fleste andre bygg. Karplanen bestemmer byggets struktur, ikke omvendt, ikke omvendt.

Siden slike anlegg nesten alltid bygges ut i trinn, må sluser og soner for neste byggetrinn være planlagt helt fra starten, forklarer Thommesen.

– Det er kapitalintensivt og driftsmessig komplekst på samme tid. Man må veie investeringen i vannbehandling og biosikkerhet opp mot kapasitet, samtidig som anlegget skal kunne vokse uten å sette den biologiske kontinuiteten i fare. Det er ofte en avveining mellom å bygge stort med en gang og å bygge riktig for trinnvis vekst, og vi lander som regel på det siste.

Kontoret har også designet Panfish Qingdao i Kina, et anlegg på 45.000 kvadratmeter dimensjonert for 40.000 tonn laks i året. Der gjør de ting litt annerledes, men designprinsippet er fremdeles det samme, forteller han.

– Byggeforskrifter følges opp av et kommunalt arkitektkontor som har for oppgave å tilpasse og godkjenne alle tegninger som skal til byggeplassen, og det er andre tidsrammer for gjennomføring. Det som overføres direkte fra norske prosjekter, er selve arbeidsmåten, å forstå produksjonen først og la bygget følge av den, uansett hvilket land man bygger i, sier Thommesen.