Det svært smittsomme IPN-viruset har igjen fått fotfeste i norsk oppdrett.
Etter flere år med lave tall ble det registrert 40 IPN‑tilfeller i 2025, nær en tredobling fra året før. Nå bekrefter Veterinærinstituttet at viruset ser ut til å ha endret seg – og at utbruddene nå også rammer fisk avlet for IPN‑resistens.
Nordlaks ble hardt rammet tidligere i august, da en lokalitet i Toppsundet ved Harstad fikk et akutt IPN‑utbrudd. Selskapet mistet 105.000 fisk før situasjonen normaliserte seg.
IPN‑utbruddet hos Nordlaks kommer i kjølvannet av flere hendelser tidligere i år, blant annet hos Mowi, som rapporterte at 100.000 yngel ble berørt ved postsmoltanlegget på Haukå i Kinn.
– Ser ut til å være en ny variant
Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, bekrefter at viruset skiller seg fra tidligere varianter:
– IPN‑viruset som i flere tilfeller er påvist hos fisk med resistens mot IPN, såkalt QTL‑rogn, ser ut til å være en ny variant. De siste årene har vi hatt relativt få IPN-utbrudd– 12 lokaliteter i 2022 og 2023, 13 i 2024 – og så hopper det til 40 i 2025. Det kan tyde på at den nye virusvarianten brer om seg. Vi har også sett en økning i rapporterte viruspåvisninger med klinisk betydning, sier han til iLaks.
Endringene i viruset kan minne om det man har sett ved mutasjoner i andre RNA‑virus, som Covid‑variantene – små genetiske endringer som kan gi økt evne til å smitte eller omgå immunitet.
– I den nye virusvarianten som blir påvist hos QTL‑fisk, ser vi flere aminosyreendringer i området vi sekvenserer for å karakterisere viruset.
Moldal opplyser om at Veterinærinstituttet også har påvist utbrudd av den “eldre” varianten av IPN-virus i senere år.
I likhet med Coronaviruset kan vaksiner hjelpe begrense effekten av IPN-sykdom, men det hindrer ikke videre smitte mellom fisken.
– Det er vanlig å vaksinere fisk mot IPN i Norge, men vi vet fra før at denne vaksinen har begrenset effekt. Den kan forebygge sykdom og tap ved utbrudd, men hindrer ikke infeksjon og hindrer ikke at fisk blir virusbærere. Fisken vil fremdeles kunne skille ut viruset, selv om den er vaksinert, sier Moldal.

Les også: Tredobling i tilfeller av virussykdommen
– Kan være starten på en ny økning
Moldal opplyser om at IPN‑viruset blir påvist i alle produksjonsområder, men at det kan se ut til å være en viss opphopning fra Midt‑Norge og nordover til Troms.
– Det er ikke bare yngel og smolt som blir påvirket. I følge svarene som vi mottok fra fiskehelsepersonell samt inspektører og rådgivere i Mattilsynet på spørreundersøkelsen som ble sendt ut i forbindelse med Fiskehelserapporten 2025, er IPN inne på topp‑10‑listen for helseproblem både for settefisk og matfisk av atlantisk laks, og vurderes som en årsak til både økt forekomst av sykdommen, dårlig vekst, redusert fiskevelferd og forhøyet dødelighet. Så det er tydelig at de som er ute i felt mener at IPN er av økende betydning.
IPN var en av næringens største utfordringer for 10–15 år siden, før QTL‑rogn og avlsarbeid nesten eliminerte sykdommen. Nå frykter Moldal at utviklingen kan snu:
– Det er vanskelig å si om vi er på vei tilbake til situasjonen for 10–15 år siden. Vi så en økning i antall viruspåvisninger fra 2023 til 2024, og så en økning i antall sykdomsutbrudd fra 2024 til 2025. Tiden vil vise. Men jeg er redd for at dette bare er starten på den økningen vi har sett siden 2023, sier han.
– QTL‑rogn, som har vært på markedet de siste 15-20 årene, har vært svært effektivt. Men om det finnes mer å hente der, kan jeg ikke svare på. Det må avlsselskapene selv vurdere, avslutter Moldal.

Hva er IPN‑virus?
IPN (infeksiøs pankreasnekrose) er en virussykdom som rammer laksefisk. Viruset:
- tilhører Birnaviridae‑familien
- består av to dobbelttrådede RNA‑segment
- er svært motstandsdyktig mot både lav pH og høy temperatur
- kan overleve lenge utenfor verten
- inaktiveres av ozon, formalin og jod
Viruset kan smitte både horisontalt (fra fisk til fisk) og vertikalt (via rogn). Fisk som overlever et utbrudd kan bli persistent infiserte, og skille ut virus i perioder – ofte ved stress – noe som kan gi nye utbrudd.
Dødeligheten varierer fra ubetydelig til 90 prosent, og tapene er størst i ferskvannsfasen, men økonomisk mest alvorlige i sjøfasen.

