Brukte ti millioner kroner på tiltak etter lakserømming – kan likevel få maksstraff

Tusenvis av laks rømte fra Lerøy i Trøndelag. Selskapet mener at den varslede millionboten fra Fiskeridirektoratet er alt for streng.

– Det varslede gebyret på 15G er klart uforholdsmessig, skriver Lerøy i en uttalelse til Fiskeridirektoratet.

Det var i mai 2024 at 8.421 slakteklar laks la på røm gjennom det som skal ha vært en over syv meter lang flenge i en not på lokalitet Reitholmen. Måneden etter hadde Lerøy fått inn igjen 1.900 fisk, slik at det var cirka 6.500 rømlinger som glapp for selskapet.

Fiskeridirektoratet vurderer nå ilegge Lerøy en bot på 15G, som på overtredelsestidspunktet tilsvarte 1,86 millioner kroner, for masserømmingen.

– Betydelige direkte økonomiske tap
Lerøy er ikke enige i at de har gjort seg fortjent til en bot på 15G, som er det maksimale beløpet Fiskeridirektoratet kan gi et oppdrettsselskap i ordinært overtredelsesgebyr. «Klart for høyt,» skriver selskapet om beløpet.

I uttalelsen bes det om at boten senkes vesentlig. Lerøy viser til at beløpet er høyere enn hva andre oppdrettere har måttet betale for tilsvarende eller mer alvorlige rømminger, og at Lerøy ikke har hatt noen fordeler som følge av hendelsen.

– Rømmingen har tvert imot påført Lerøy betydelige direkte økonomiske tap i form av tapt fisk, og i tillegg kostnadene forbundet med avbøtende tiltak og negativ medieomtale, skriver Lerøy.

Les også: Kan få 1,8 millioner kroner i bot etter storrømming

Fiskeridirektoratet mener på sin side at taket på 15G er for lavt i dette tilfellet.

Anmeldt av myndighetene
Etter rømmingshendelsen i Trøndelag ble Lerøy anmeldt av både Naturvernforbundet og Fiskeridirektoratet selv – som hevder at hendelsen fikk alvorlige og uopprettelige miljømessige konsekvenser.

«Fiskeridirektoratet uttaler i forhåndsvarselet at saken opprinnelig ble anmeldt fordi direktoratet er “av den oppfatning at rammen for ileggelse av overtredelsesgebyr er for lav i en sak som er så alvorlig som denne”. Nå som straffeforfølgningen ikke førte frem, varsles derfor maksimumsgebyret på 15G. […] Hensynet knytter seg ikke til rømmingshendelsens karakter, overtredelsens grovhet eller andre forhold ved saken som sådan, men utelukkende til Fiskeridirektoratets eget ønske om en strengere sanksjon. Et slikt hensyn kan ikke begrunne et maksimumsgebyr,» skriver Lerøy.

Politiets behandling har bidratt til den lange saksbehandlingstiden, erkjenner direktoratet. Varselet kom i april i år, nesten to år etter rømmingshendelsen. Direktoratet finner likevel ikke grunn til å redusere gebyret.

Fiskeridirektoratet vektlegger at rømmingen skjedde på et uheldig tidspunkt på året, da villaksen vandrer opp i elvene, og at en del av fisken hadde bakteriell nyresyke (BKD). Lerøy mener på sin side at svært få laks hadde sykdommen, og at de kan dokumentere at hendelsen ikke førte til økt BKD-smitte i de berørte elvene.

Les også: Aller Aqua dømt til å betale fem millioner kroner i bot

Punget ut: «Grundigste oppfølgingen noen gang»
Lerøy opplyser i uttalelsen at de brukte over ti millioner kroner på tiltak for å «forebygge og avbøte de negative virkningene av rømmingshendelsen» – blant annet gjenfangst, overvåkning av 51 elver og prøvetaking.

Fiskeridirektoratet anser imidlertid ikke innsatsen som «ekstraordinær» nok til at det bør påvirke gebyrets utmåling, da de mener at tiltakene kom etter pålegg fra myndighetene. Lerøy bestrider dette, og hevder at de iverksatte tiltak før de ble pålagt å gjøre det – og av et langt større omfang enn de senere ble pålagt.

«Håndteringen av rømmingshendelsen representerer, etter det Lerøy kjenner til, den grundigste og mest omfattende oppfølgningen som noen gang er blitt gjennomført etter en rømmingshendelse i norsk havbruk, både hva gjelder antall overvåkende vassdrag, overvåkningens varighet og de samlede kostnadene. Dersom slik ekstraordinær innsats ikke gis vekt ved gebyrutmålingen, sender Fiskeridirektoratet et klart signal til næringen om at grundig og proaktiv oppfølgning av rømmingshendelser ikke blir verdsatt,» skriver selskapet.

Lerøy har med uttalelsen, som kom i mai, benyttet seg av muligheten til å si sitt om saken. Mandag 6. juli fikk iLaks opplyst fra Fiskeridirektoratet at saken fremdeles er til behandling.

Les også: Lerøy Sjøtroll: – En kan ikke behandle en så viktig næring på denne måten