Sjømatbedriftene har i dag bedt Nærings- og fiskeridepartementet om å utsette høringsfristen for de foreslåtte kapasitetsjusteringene i trafikklyssystemet til 28. august.
De mener den korte høringsfristen, som i hovedsak løper gjennom fellesferien, gjør det umulig å gjennomføre en reell og forsvarlig høringsprosess.
– Dette er en sak som potensielt vil få store konsekvenser for de oppdrettsselskaper, ansatte, og kystsamfunn som rammes av nedtrekk. Vi mottar en rekke henvendelser fra våre medlemmer, så det er tydelig at dette er en sak som engasjerer og opptar mange, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene, i en pressemelding.
– For oss er det viktig å få muligheten til å forankre og avstemme dette med våre medlemmer. Det er svært krevende når høringsfristen i praksis ligger midt i sommerferien, fortsetter han.
– Svekker deltakelsen
Sjømatbedriftene mener dette svekker muligheten for reell deltakelse fra næringen.
– Høringer skal bidra til bedre beslutninger. Da må myndighetene også legge til rette for at de som blir berørt faktisk kan delta. Når viktige beslutninger sendes på høring rett før sommerferien med svarfrist i juli, svekkes muligheten for bred involvering og gode innspill, utdyper Eriksson.
Departementet har vist til at en rask avklaring er viktig for oppdretternes planlegging av framtidige smoltutsett. Sjømatbedriftene mener imidlertid at dette alene ikke er et tungt nok argument for å gjennomføre en høringsprosess som mange opplever som utilstrekkelig.
Les også: Høyre: – Det blir helt feil å gjøre nye nedtrekk nå
– Burde ha stoppet nedtrekkene
Eriksson opplever argumentasjonen fra departementet som noe vag og at valgt begrunnelse ikke fremstår veldig sterk.
Sjømatbedriftene understreker at de ikke ber om å stoppe prosessen, men om å gi næringen en rimelig mulighet til å bidra med gjennomarbeidede og godt funderte innspill.
– Vi ber i realiteten om nok tid til å få diskutert og forankret dette hos medlemmene. Jeg håper departementet kan imøtekomme oss på dette. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor det haster så fryktelig med å skrive ut mer medisin når det er godt dokumentert at medisinen ikke fungerer. Vi mener fortsatt at statsråden primært burde ha stoppet og fryst nedtrekkene i denne omgang, noe det fortsatt vil være mulig å gjøre, avslutter Eriksson.
