Sjømat Norge‑sjef Geir Ove Ystmark mener forslaget om 28 produksjonsområder ikke løser hovedproblemet: at reguleringen må knyttes til enkeltlokalitetenes faktiske miljøavtrykk.
Han advarer mot å videreføre trafikklyssystemet uten en grundig faglig gjennomgang.
– Flere produksjonsområder endrer ikke på den fundamentale usikkerheten rundt trafikklyssystemet, sier han til iLaks.
Ystmark viser til at Stortinget har slått fast at man må være sikre på hvor mye havbruk faktisk påvirker villaks, før man utformer nye reguleringer.
– Vi mener at det arbeidet må tas først, og så må vi utarbeide reguleringer ut fra et godt og reelt kunnskapsgrunnlag, som er mest mulig basert på empiri og ikke modeller.
Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge. Foto: Sjømat NorgeVil ha forvaltningsreform før nye reguleringer
Sjømat Norge mener endringer i lokalitetsstrukturen er et av de mest treffsikre virkemidlene for å redusere smittepress og luseproduksjon. Men dagens fragmenterte forvaltning gjør dette vanskelig.
– Mange statsetater har vetorett. Derfor må regjeringen først få på plass en forvaltningsreform som sørger for at Fiskeridirektoratet får overordnet myndighet som Fiskeri- og Havbruksdirektorat.
Ystmark mener at dette burde vært første steg i Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med å revidere reguleringen av næringen.
Organisasjonen mener trafikklyssystemet overvurderer lusepåvirkningen på villaks – og at dette må korrigeres før nye reguleringer vedtas.
– Det er enighet om at over 90 prosent av dødeligheten til villaks kommer av andre faktorer enn lus fra havbruk. Den modellerte påvirkning fra lakselus på villaks er med andre ord en tilleggsfaktor, hevder Sjømat Norge-sjefen.
Han mener regjeringen bør prioritere et mer omforent kunnskapsgrunnlag og vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser før man lander reguleringsmodellen.
Les også: Forskere anbefaler å mer enn doble antallet produksjonsområder
Advarer om nedbygging av næringen
Ystmark mener en videreføring av trafikklyssystemet – også med flere og mindre områder – vil innebære en «kraftig nedbygging» av havbruksnæringen.
Dette samsvarer med en analyse fra Pareto som anslår at lusekvotene kan kutte produksjonen med 12 prosent nasjonalt og over 30 prosent på Vestlandet.
Han peker på at dette vil ramme arbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten, og sammenligner med andre næringer der samfunnsøkonomi og forutsigbarhet vektlegges sterkere.
– Se bare hva klima- og miljøministeren sier om at utslippene fra gruvevirksomhet skal videreføres.
Ystmark viser til at Havbruksmeldingen ble lagt frem med tydelige ambisjoner om vekst i næringen, og at reguleringene skulle ta utgangspunkt i miljøavtrykket på hver enkelt lokalitet.
– Begge deler lå til grunn for det brede forliket i Stortinget.
Han understreker at fremtidens reguleringer skal besluttes av Stortinget – og at dette til syvende og sist er et politisk valg.
Ønsker oss regulering på lokalitetsnivå
Ystmark mener at store produksjonsområder tidligere ble kritisert for å gi «kollektiv avstraffelse», mens mindre områder gir mer presis regulering – men mindre fleksibilitet.
– Det samme dilemmaet gjelder i dag. Vi har alltid ønsket oss regulering på lokalitetsnivå for å ansvarliggjøre den enkelte oppdretter.
Sjømat Norge ber regjeringen holde fast ved Stortingets bestilling – og ikke låse seg til én reguleringsmodell.
– Vi håper regjeringen lytter, og at de ikke låser seg til et spor som viderefører det de foreslo i Stortingsmeldingen.
