– Avvikling av Prisrådet for havbruk betyr ikke avvikling av grunnrenteskatten

Et flertall på Stortinget har bedt regjeringen om å avvikle prisrådet for havbruk fra og med inntektsåret 2027. I den offentlige debatten fremstilles dette enkelte steder som om grunnrenteskatten i praksis forsvinner. Det er misvisende.

I en artikkel publisert på iLaks den 16. juni varsles det omkamp om grunnrenteskatten. Signalene kan tolkes som grunnlag for nye skatteskjerpelser, basert på et svakt faktagrunnlag. Vi vil derfor bidra med noen nødvendige presiseringer for å sikre at debatten rundt dette svært viktige temaet baseres på en riktig forståelse av regelverket og de faktiske forhold rundt skatteinntektene fra grunnrenteskatt på havbruk.

Normpriser vs. egenfastsettelse av lakseprisen
Grunnrenteskatt på havbruk ble innført med virkning f.o.m. 1. januar 2023, mens Prisrådet for havbruk (Normprisrådet) først begynte å sette bindende priser (normpriser) for laks f.o.m. 3. kvartal 2024. Før Normprisrådet begynte å sette normpriser ble grunnrenteskatten på havbruk beregnet basert på priser som var egenfastsatt av oppdretterne for alle typer fisk som omfattes av grunnrenteskatten (dvs. laks, ørret og regnbueørret).

Normprisene gjelder kun for deler av den totale mengden laks som omsettes. For fisken som ikke omfattes av normprisen, blir prisen fortsatt basert på egenfastsettelse utført av oppdretterne. Vi har dessverre ikke klart å finne oppdatert informasjon om hvor mye av den totale mengden solgt laks som omfattes av normprisene, men basert på informasjon som har fremkommet tidligere i media kan det være snakk om vesentlige volum som ikke omfattes av normprisene.

Beslutningen om å avvikle Normprisrådet med virkning fra og med inntektsåret 2027 vil derfor kun berøre en begrenset del av den totale mengden laks som omsettes.

Egenfastsetting er ikke et «frislipp»
Slik det er presentert i media kan det virke som om det er fritt frem for oppdretterne når de skal egenfastsette lakseprisen. Virkeligheten er imidlertid en annen.

Skatteetaten fortjener skryt for at den har gitt havbruksnæringen ganske omfattende veiledning om egenfastsettelse av lakseprisen. Dette har skjedd i form av bl.a. spørsmål og svar dokumenter, veiledningsbrev om grunnrenteskatt og internprising og flere informasjonsmøter/webinarer hvor egenfastsettelse har vært tema.

Slik det fremgår av skatteetatens veiledning må oppdretterne kunne dokumentere konkret hvordan egenfastsatte laksepriser er beregnet. Videre må dokumentasjonen være tilstrekkelig til at Skatteetaten kan etterprøve de egenfastsatte lakseprisene. Vi er kjent med at skatteetaten har bedt flere havbruksselskaper om å fremlegge denne dokumentasjonen.

Skatteinntekter fra grunnrenteskatten på havbruk – fasiten foreligger ikke ennå!
I artikkelen publisert på iLaks blir det lagt til grunn at grunnrenteskatten på havbruk har gitt vesentlig lavere skatteinntekter til Staten enn det Finansdepartementet hadde estimert på forhånd. Dette bildet er foreløpig ufullstendig. Skatteetaten gjennomfører nå kontroll av flere havbruksselskaper for inntektsårene 2023 og 2024. Regelverket er fortsatt preget av betydelig uklarhet. Det foreligger flere prinsipielle spørsmål, med store beløp involvert, hvor rettstilstanden ikke er avklart. Disse spørsmålene vil det kunne ta flere år å avklare gjennom klagesaker og domstolsbehandling, potensielt helt opp til Høyesterett.

Det er ikke uvanlig med uavklarte spørsmål ved innføring av nye skatter, men den raske innføringen av grunnrenteskatt på havbruk og en svært hurtig lovprosess med begrenset utredning og et uferdig regelverk, har bidratt til flere og mer omfattende uklarheter enn det man vanligvis ser.

Konsekvensen er at skattegrunnlaget i praksis «settes i etterkant» gjennom kontroller og klagesaker. Det innebærer at det ikke finnes noen reell fasit for skatteinntektene på nåværende tidspunkt.

Varslet omkamp om grunnrenteskatten – ikke grunnlag for skatteskjerpelser
Det pågår et arbeid med å vurdere en større omlegging av reguleringen av havbruksnæringen, noe som kan få betydelige negative økonomiske konsekvenser for norsk havbruksnæring. Strengere krav til næringen er varslet, og dette kan føre til både økte driftskostnader og redusert lønnsomhet. I tillegg kan det bli nødvendig med vesentlige investeringer i ny teknologi og driftsutstyr for å møte de utfordringene næringen står overfor, noe som vil gjøre omstillingen til de nye kravene ekstra krevende. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere ulike typer incentivordninger for å lette næringens omstilling til de nye kravene.

Sett i lys av dette er det siste havbruksnæringen trenger nå en omkamp rundt grunnrenteskatten i form av forslag om skatteskjerpelser!