Laksegigantene leverer på drift og kost: – Det som mangler nå er pris

Til tross for fallende kostnader, bedre biologi og styrket drift skuffer inntjeningen for de norske laksegigantene. – Det er litt spesielt å sitte på innsiden og oppleve at driften går ordentlig bra, mens inntjeningen ikke følger etter, sa Lerøy-CFO Sjur Malm.

På Danske Banks sjømatseminar på Aker Brygge tirsdag la både Mowi og Lerøy frem en situasjonsbeskrivelse som kan virke paradoksal: Driften er sterkere enn på lenge – men resultatene følger ikke etter.

Kim Galtung Døsvig, IRO og Head of Treasury i Mowi, pekte på at svak avkastning de siste tre årene i stor grad skyldes politisk risiko.

– Hvis vi ser på 2023, 2024 og 2025, er det riktig at avkastningen har vært svak. Vi har betalt utbytte, men kursutviklingen har vært skuffende, sa han.

Han mente at lakseskatten har vært en av hovedforklaringene.

– Da den ble annonsert i 2022, tok det næringen på sengen. Vi mistet mange internasjonale investorer. Før forslaget kom, var rundt 65 prosent av aksjonærbasen vår utenlandsk. Gjennom 2022, 2023 og inn i 2024 falt dette til rundt 50 prosent.

– Driften går bedre enn noensinne, men prisene skuffer
Usikkerheten rundt skatten – først foreslått på 40 prosent, senere landet på 25 – skapte uro i markedet, hevdet han.

– Det forklarer mye av utviklingen.

Nå ser Mowi tegn til normalisering.

– Vi har flere investormøter enn i fjor, og interessen er på vei tilbake. Det er mer fokus på fundamentale forhold som tilbud og etterspørsel, sa Galtung Døsvig.

Lerøy‑CFO Sjur Malm mente det ikke er noen mystiske drivere bak kursutviklingen.

– Aksjekurser følger i stor grad inntjeningen. I tillegg kommer usikkerhet – og politisk usikkerhet er en betydelig faktor globalt. Vi har hatt grunnrente, tollhindringer inn mot USA, krig i Iran og generell uro i markedet.

Men den viktigste forklaringen ligger i prisene, sa han.

– Prisene har vært lavere enn forventet tre år på rad. Det skyldes flere ting, men en viktig årsak er at det går mye bedre i norsk havbruksnæring. Etter svært krevende biologiske år i 2022 og 2023 har situasjonen bedret seg betydelig.

Det gir økt tilbud – og dermed press på prisene.

– Det er litt spesielt å sitte på innsiden og oppleve at driften går ordentlig bra, mens inntjeningen ikke følger etter, sa Malm.

Les også: Mowi-sjefen om kostnadskuttene: – Systematisk arbeid hver dag

– Det som mangler nå er pris
Mowi pekte på samme utvikling.

– Prisene var på sitt beste etter pandemien i 2021 og 2022. Siden har de skuffet litt, men nå i år er de opp igjen 12 prosent year over year. Det bra, sa Galtung Døsvig.

Samtidig leverer begge selskapene godt på alle operasjonelle parametere:

– Vi produserer rekordvolumer, biologien er god, KPI‑ene i sjø er bedre enn i fjor og på rekordnivåer. Kostnadene våre er på vei ned, og vårt nye partnerskap med Skretting bidrar til lavere fôrkostnader. Det som mangler nå er pris, sa han.

Mowi ser en tydelig forskjell mellom spotmarkedet og kontraktsmarkedet.

– Spotprisen i fjor var rundt 6,5 euro, mens den i år er forventet å være rundt syv euro. Det er ikke dårlig. Men kontraktsprisene er ned, og vi selger rundt 25 prosent på kontrakt, sa Galtung Døsvig.

Inn mot 2026 er Mowi mer optimistiske.

– Vi tror spotprisene skal videre opp, og at kontraktsprisene blir bedre neste år enn i år.

Lerøy vil kutte én milliard i kostnader
Lerøy har de siste årene investert tungt i biologi – og fått betalt for det.

– Vi har fantastisk god biologi i dag. Vi vil fortsette å investere, men mindre enn før. Vi må beholde den gode biologien, samtidig som vi kutter kostnader, sa Malm.

Kostnadskutt er nå topp prioritet.

– Målet vårt er å kutte én milliard kroner i kostnader i år, med effekt fra neste år. Vi har også redusert CAPEX.

Mowi pekte på at kostnadspresset ikke er borte.

– Biomassekostnaden vår er stabil, men inflasjonen treffer alle innsatsfaktorer. Vi har vært best på EBIT/kilo i Norge de siste tre årene, men med inflasjon og høyere fôrpriser skal bransjekostnadene videre opp neste år, sa Galtung Døsvig.

Dermed blir etterspørselen avgjørende.

– Vi må sørge for at etterspørselen fortsetter å vokse, samtidig som vi unngår flere handelshindringer og mer toll. Forhåpentligvis vil fraktprisene falle, og kanskje også noen av tollsatsene, avsluttet han.