Bjørøya lever tett på måker, ørn og andre sjøfugler hver dag. Nå blir FoU-leder Eskil Bendiksen en av dem som skal bidra til et nasjonalt kunnskapsløft om fugl og havbruk.

– Vi driver næring i habitatet til sjøfuglen. Da skal vi bidra til å drive på best mulig måte for ikke å stå i veien for fuglen, sier Eskil Bendiksen, FoU-leder i Bjørøya.

Utenfor Flatanger i Trøndelag ligger oppdrettsanleggene tett på det samme landskapet som sjøfuglen bruker som sine leveområder. På lokaliteten til Bjørøya utenfor Jøssundfjorden er fugl en del av arbeidsdagen, ikke et tema som bare dukker opp i høringer og rapporter.

Denne dagen er Bendiksen ute på anlegg sammen med forskere, driftsfolk og fugleentusiasten Ole Martin Dahle – også kjent som «Ørnemannen fra Flatanger». Rundt båten glir måkene over merdkanten, og i området er det ikke uvanlig å se både måker, skarv og havørn.

– Vi lever daglig med mye fugl rundt oss. Det er helt vanlig å se forskjellige arter av måse og ørn. I morges satt det ei ørn rett bak oss på anlegget, sier Bendiksen.

I løpet av den første uka i juni, og videre utover sommeren inviterer det FHF-finansierte prosjektet Fugleblikk ansatte ved oppdrettsanlegg, servicefartøy, fugleinteresserte og folk langs kysten til å registrere fugl ved og rundt norske havbruksanlegg.

Prosjektet er finansiert av FHF– Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering og ledes av Akvaplan-niva.

Bidra
Bjørøya er et familieeid oppdrettsselskap med hovedkontor i Flatanger. Selskapet ble etablert i 1982 og har lokaliteter fra Åfjord i sør til Bindal i nord. Ifølge selskapets egen omtale produserer Bjørøya om lag 16 000 tonn laks i året fordelt på 11 lokaliteter.

For Bendiksen handler deltakelsen i Fugleblikk om at næringen selv må bidra med kunnskap fra de områdene der havbruket faktisk foregår.

– Vi håper å få bidra til å dekke kunnskapshull knyttet til samspillet mellom havbruksnæring og sjøfugl. Noe påvirkning kan man ha, og da handler det om å bedre interaksjonen mellom næring og fugl, sier han.

Skal registrere fugl ved anlegg
I løpet av den første uka i juni, og videre utover sommeren inviterer det FHF-finansierte prosjektet Fugleblikk ansatte ved oppdrettsanlegg, servicefartøy, fugleinteresserte og folk langs kysten til å registrere fugl ved og rundt norske havbruksanlegg.

I dette landskapet har man allerede testet ut det som skal bli en nasjonal kampanje, der havbrukere, kystfolk og fugleentusiaster sammen skal registrere fuglelivet ved havbruksanlegg. Kampanjen varer fra 1 til 7 juni. 

– Men vi oppfordres til å fortsette å registrere fugleaktivitet utover sommeren for å gi bedre forståelse for fuglenes atferd inne på lokalitetene i hekkeperioden.

Observasjonene skal registreres i Artsdatabankens tjeneste Artsobservasjoner, via en landingsside i FHF. Målet er å få inn data fra flest mulig av landets havbrukslokaliteter. Forskerne ønsker både vanlige observasjoner av fugl og registreringer av hendelser der fugl kommer i konflikt med anlegg. 

– Å tilrettelegge slik at det er enkelt å registrere data og funn, er viktig. Ikke bare for oss som Artsdatabank, men for alle som tar viktige avgjørelser om natur. Det er sentralt at beslutningstagere får tilgang til så mye relevante data som mulig, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken.  

Prosjektet ledes av Akvaplan-niva ved prosjektleder Fredrik Staven, i samarbeid med forskere fra Nord Universitet Han sier forskerne trenger et bredere bilde av hvilke arter som oppholder seg ved anleggene, hvordan de bruker områdene, og om det er bestemte arter, tider på året eller situasjoner som gir større risiko for konflikt.

– Hvis mange teller innenfor samme tidsperiode, helst i første ukene av juni, vil vi få et unikt oversiktsbilde av hva som foregår langs norskekysten, sier Fredrik Staven.

Vil dokumentere hele bildet
Bendiksen sier fugl i liten grad skaper problemer i den daglige driften, men at det likevel er viktig å få bedre kunnskap om hva som skjer ved anleggene. Noen fugler kan være interessert i fôr, noen kan ta småfisk, og enkelte kan komme i kontakt med nett eller andre deler av anlegget.

Samtidig er bildet bredere enn bare problemer. Flere fuglearter oppholder seg ved anleggene uten at man alltid vet hvorfor. Noen kan bruke strukturene som hvileplass, andre kan trekke dit på grunn av næringstilgang eller aktivitet i området.

– Vi vet at det er en bred artssammensetning her i dag. Vi håper vi kan hjelpe til med registreringen og dokumentere mest mulig av det som bruker områdene våre, sier Bendiksen.

Samtidig er det viktig for prosjektet å dokumentere hvilke fugler som unngår anleggene, for å om mulig identifisere årsakssammenhenger og gjøre tilpasninger på anleggene. 

Han understreker at forventningen ikke bare er at prosjektet skal gi en rapport, men at kunnskapen kan brukes videre.

– Vi håper kunnskapshullene som blir tettet, kan føre til noe videre. Det kan være nye prosjekter, men også tiltak hvis noe kan utbedres, sier han.

Viktig for næringen
– For havbruksnæringen kan bedre kunnskap om fugl bli viktig i flere sammenhenger. Det kan gi bedre dokumentasjon av faktisk påvirkning, mer presise tiltak ved anleggene og et bedre grunnlag i lokalitetsprosesser og dialog med forvaltningen.

Det mener Renate Johansen som er fagsjef havbruk i FHF.

Hun understreker at prosjektet ikke starter med en ferdig konklusjon. Målet er å få mer kunnskap om både mulige negative og mulige positive samspill mellom fugl og akvakultur.

– Bedre kunnskap om hvordan oppdrett påvirker fugl er avgjørende både for kunnskapsbasert forvaltning og for å gi oppdretterne mulighet til å gjøre endringer og tilpasninger, sier Johansen.

Hun mener Fugleblikk kan gi næringen et mer konkret grunnlag for å forstå hva som faktisk skjer ved anleggene.

– Målet er å ta vare på både fugl og fisk, sier Johansen.

Fra Flatanger til hele kysten
Det som skjer ved merdkanten i Flatanger i juni, skal derfor inngå i et større bilde. Når ansatte på anlegg, servicepersonell og folk langs kysten registrerer fugl samme periode, kan forskerne se mønstre som ikke kommer fram gjennom enkeltobservasjoner alene.

For Bendiksen er det også et poeng at mange i næringen selv har et nært forhold til naturen rundt anleggene.

– Mange av oss er personlig interessert i sjøfugl også. Vi er genuint positive til å bidra i et slikt prosjekt, sier han.

Slik bidrar du:

• Gå inn på fhf.no/fugleblikk 
• Opprett bruker, registrer art, antall og sted. Last gjerne opp bilde eller video dersom du er usikker på art.
• Ansatte ved anlegg bør registrere både dagligdags fugleliv og avvik, for eksempel fugl som setter seg fast i nett.
• Folk utenfor næringen kan også bidra fra land eller båt, men må respektere gjeldende sikkerhetsavstand til anlegg.
• Registreringsvinduet er ønskelig fra 1. juni til 7. juni, men det oppfordres til å registrere også gjennom hele sommeren.