Grepet kan gi betydelig reduksjon i avlusingsbehov og smittepress.
Lakselus er et stort problem på Vestlandet. Oppdrettere som driver i områdene fra Karmøy til Stadt (PO3 og PO4) har måttet redusere produksjonen flere ganger på rad etter trafikklyssystemet – regjeringens verktøy for å regulere vekst i oppdrettsnæringen, basert på estimert lusepåvirkning på utvandrende villakssmolt.
– Høy produksjonsintensitet gir problemer, sa Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør for akvakultur, marint miljø og teknologi ved Havforskningsinstituttet (HI), under One Ocean Week i Bergen. Han er en av forfatterne bak rapporten «Fra rødt til grønt 2.0: Bærekraftig omstilling av sjømatproduksjon i Vestland, med region Nordhordland som eksempel».
Taranger var på hav-uken for å presentere hovedfunnene. Ett av dem: At å satse på lukket teknologi ved strategisk utvalgte lokaliteter kan gi en betydelig reduksjon i smittetrykk og avlusingsbehov.
Lukket seks lokaliteter
Studien har simulert effekten av å lukke seks av 45 ellers åpne oppdrettslokaliteter i Nordhordland og Sogn, i PO4 og nordlige PO3. Grepet reduserte behovet for avlusinger med tilnærmet 60 prosent, i studiens modell innenfor området med de 45 lokalitetene. For hele området, der det totalt er 224 lokaliteter, var effekten på rundt 20 prosent.
Samtidig ble smittepresset mot villaks omtrent halvert i området nært de lukkede lokalitetene.
Prosjektet «Fra rødt til grønt 2.0» tyder på at strategisk lukking av enkeltlokaliteter i et område kan redusere avlusingsbehovet og smittepresset vesentlig. Her ses Fishglobe Technologies sine lukkede «glober». Foto: Fishglobe TechnologiesLes også: – Til slutt sitter vi kanskje igjen med fire selskaper i denne næringen
Lukking av enkelte lokaliteter førte også til redusert lusepress for lokalitetene som forble åpne. Selv om effekten vil variere etter område, viser det at tiltak på enkeltlokaliteter kan gi en positiv reduksjon i lusepresset for en hel region. Ifølge rapporten kan strategisk lukking også gi en slags «renters rente-effekt», med redusert luseproduksjon over tid.
– Gevinsten nedstrøms av at én oppdretter ikke får lus, er kjempestor, slo Taranger fast under One Ocean Week.
Høy gevinst og dyre barrierer
Konklusjonen er at det kan være både teknisk og økonomisk mulig å vesentlig redusere smittepresset i Nordhordland, dersom investeringsrisikoen håndteres med et forutsigbart rammeverk for næringen.
Miljøfleksordningen trekkes frem som et mulig første skritt i en slik prosess.
– Om noen i et område investerer i lukket teknologi, er den største oppsiden for alle de som ikke gjør noe, sa Geir Lasse Taranger under One Ocean Week. Blant studiens funn er at det fremstår som mest realistisk – ut fra økonomi og utnyttelsesgrad – å hovedsakelig bruke lukkede merder til postsmoltproduksjon. Foto: Tina Totland JenssenLes også: – Viljen og evnen er så til de grader til stede, men vi må få muligheten til å komme i gang
«Omstillingen som kreves for å redusere lusesmitte og nå målene om forbedret fiskevelferd og redusert dødelighet, innebærer omfattende investeringer med betydelig risiko. Havbruksselskapene opererer i dag med stramme marginer og høy usikkerhet knyttet til utviklingen i trafikklyssystemet, lusegrenser, miljøfleksordninger og saksbehandling av søknader i forvaltningen. Denne regulatoriske risikoen er i mange tilfeller den viktigste barrieren for å igangsette investeringer i teknologier som lukkede merder,» sier rapporten.
Forvaltning og næringsliv oppfordres til økt dialog om samordning på tvers av lokaliteter og selskaper i regionen, og rapporten anbefaler et snarlig initiativ for å avklare om det er interesse for å begynne prosessen med å etablere en masterplan på PO-nivå.
Behov for koordinering
Resultatene i prosjektet er blant annet basert på simuleringer av lakselussmitte og avlusingsbehov, og strategisk innfasing av lukket null-lus teknologi i sjø. Resultatene tyder på at tiltakene i Nordhordland vil redusere lusenivået i hele regionen. Det er ikke vurdert om dette vil være tilstrekkelig for å få produksjonsområdet i grønt.
«Det er behov for koordinering mellom oppdrettere i store områder (PO-nivå og mellom PO), mellom ulike forvaltningsinstitusjoner og mellom oppdrettere og forvaltning. Dette kan eksempelvis løses gjennom en Masterplan, der en planlegger innfasing av ny teknologi, utsett, slakting, brakklegging og øvrige biosikkerhetstiltak samlet og koordinert for et større område,» foreslår rapporten.
Ambisjonen med prosjektet var å analysere potensialet for å redusere lakselussmitte og tilknyttede problemer i Nordhordland-regionen, med tanke på å bringe regionen nærmere grønn status i trafikklyssystemet. Prosjektet er finansiert av Vestland fylkeskommune og deltakende oppdrettsselskaper i regionen, og har vært ledet av region Nordhordland, med HI, Sintef Ocean, Universitetet i Stavanger og Veterinærinstituttet som forskningspartnere.
– Det er oppdrettslokaliteter i dag som er lokalisert på mindre egnede plasser, erkjente fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland (Sp), under One Ocean Week. Han var imidlertid skeptisk til å lage en masterplan for hele Vestlandet basert på erfaringene fra Nordhordland. Den må i så fall ikke «tres over hodene» på kommunene ovenfra og ned, advarte han. Foto: Tina Totland JenssenLes også: Hvordan kan Vestland løftes fra rødt til grønt trafikklys?
