Veterinærinstituttet viser til redusert dødelighet i norsk lakseoppdrett. Dyrevernalliansen mener denne fremstillingen gir et misvisende bilde av situasjonen for fiskevelferden.
– Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet gir inntrykk av forbedring. Men viktige tap holdes utenfor, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Når tap i økende grad klassifiseres som «annet» i stedet for dødelighet, vil dødelighetsprosenten kunne gå ned uten at færre fisk faktisk går tapt, skriver dyrevernorganisasjonen.
98,1 millioner laks døde
I 2025 har dødeligheten i lakseoppdrett falt til 14,2 prosent. Veterinærinstituttet beregner dødeligheten ut fra tall på antall døde fisk i sjøfasen. Dødeligheten er dermed ikke det samme som totale tapstall for næringen:
54,8 millioner laks døde i sjøfasen i fjor. Men sammenlagt med dødstall fra settefiskfasen, stiger tallet til 98,1 millioner laks. Det har likevel vært en nedgang i dødelighet på laks i både sjøfasen og settefiskfasen.
Figur: Veterinærinstituttet / FiskehelserapportenFor regnbueørret har dødeligheten steget til 17 prosent. 3,2 millioner regnbueørret døde i sjøen, og 2,8 millioner regnbueørret døde på settefiskanlegg i 2025.
15 prosent tapt til andre årsaker
Ti millioner fisk gikk tapt under kategorien «andre årsaker», fremgår det av Havforskningsinstituttets risikorapport. iLaks har tidligere omtalt at tapskategorien har vokst de siste årene, og at hvordan den brukes varierer stort mellom produksjonsområdene.
Fakta
- Dødfisk = Antall fisk rapportert som døde av oppdretter
- Utkast = Antall fisk vraket på slakteriet
- Rømming = Antall fisk rapportert rømt
- Annet = Antall fisk rapportert som tapte som følge av andre årsaker. Posten inneholder også innrapporterte tellefeil.
Les også: Laksetap: – Uheldig at vi ikke vet sikkert hvorfor kategoriene blir større eller mindre
Dyrevernalliansen skriver at dødelighetsprosenten kan gå ned selv om like mange eller flere fisk går tapt, når flere fisk registreres som «annet» i stedet for døde.
– Gir et for positivt bilde
– Å omtale dette som redusert dødelighet gir et for positivt bilde av utviklingen. Det er totalsummen av fisk som går tapt før slakt som er relevant for å vurdere fiskevelferd, ikke bare den andelen som registreres som dødfisk, sier fagleder Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.
Endringer i registreringspraksis kan fremstå som forbedret fiskevelferd, selv om det totale tapet er uendret eller økende, skriver Dyrevernalliansen. Susanna Lybæk er zoolog og fagleder. Foto: DyrevernalliansenDyrevernalliansen advarer mot å gjenta påstander om synkende dødelighet uten samtidig å synliggjøre utviklingen i totale tap. De mener at en slik fremstilling kan svekke den faglige presisjonen og den offentlige forståelsen av velferdsutfordringene i oppdrettsnæringen, og være uheldig i en situasjon der tapstall er i ferd med å få økt politisk betydning.
Veterinærinstituttet har uttalt at bruken av tapskategorien «annet» i 2025 var omtrent på nivå med 2024, slik at reduksjonen i antall døde fisk fra 2024 til 2025 ikke alene kan forklares med økt rapportering i denne tapskategorien.
