Bengt Rune Strifeldt (Frp) mener at regjeringens forslag om lusekvoter og tapsavgift kan bli en økonomisk dobbelt-byrde for lakseoppdrettere.
– Hvordan begrunner fiskeri- og havministeren at havbrukere kan bli ilagt avgift, når fisk går tapt også ved naturhendelser. Mens bønder som mister dyr som følge av naturhendelser eller rovdyr, får erstatning?
Det er ordlyden i et skriftlig spørsmål fra Strifeldt til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Peker på positiv trend
Han viser til regjeringens forslag om tapsavgift på tapt fisk i oppdrettsnæringen. Intensjonen bak forslaget er å gi oppdrettere et individuelt insentiv til å sikre god fiskevelferd, forhindre rømming og redusere dødeligheten. Strifeldt er imidlertid kritisk til forslaget.
– For det første er dødeligheten nå på vei ned og har vært det i over to år. For det andre er andelen produksjonsfisk, altså fisk med sår eller andre skavanker, sterkt redusert og på det laveste på fem år, skriver han i spørsmålet.
Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at det skal utredes en avgift på tapt fisk i havbruksnæringen, med sikte på innføring allerede i 2027. Avbildet er selvdød fisk i sjøen. Illustrasjonsfoto: Mattilsynet– For det tredje har rømmingstallene gått kraftig ned over lang tid, innslaget av rømt fisk i elvene er rekordlavt og den nyeste forskningen fra Havforskningsinstituttet viser at rømming ikke er en så stor risiko for villaksen som tidligere antatt, fortsetter han.
Dobbeltregulering
Strifeldt mener at innføring av en tapsavgift i oppdrettsnæringen må ses i sammenheng med fremtidig regulering.
– En av de fremste driverne for dødelighet er myndighetspålagt lusebehandling. Hvis det i tillegg innføres lusekvoter som reduserer produksjonen, vil det sammen med avgift på tapt fisk slå dobbelt inn økonomisk. En slik dobbelregulering svekker næringens evne til å investere i nettopp den teknologiske utviklingen som regjeringen har etterspurt i Havbruksmeldingen, hevder han.
– Når en bonde mister dyr grunnet naturfenomener, på beite eller til rovdyr, er det statlige erstatningsordninger som gjelder. Når en reineier mister dyr til rovdyr, forventes erstatning. Hvor rimelig er det at når en havbruker mister dyr, skal det komme en ekstra avgift på toppen, spør Bengt Rune Strifeldt (Frp). Illustrasjonsfoto: Tina Totland JenssenAlgeangrep
Som eksempel trekker Strifeldt frem algeangrepene i fjor, der opprettere i Nord-Norge ble særlig hardt rammet. Et høyt antall fisk gikk tapt på grunn av algeoppblomstringer.
– Det var en stor belastning på havbrukerne, også økonomisk. Hadde regjeringens forslag om avgift på tapt fisk uten unntak vært realisert i dag, ville avgiften kommet på toppen av det allerede store økonomiske tapet de måtte ta, skriver Strifeldt.
Les også: Algeangrepene i nord: 1,8 millioner døde laks
Spørsmålet fra Strifeldt til Næss ble sendt 27. februar. Per 3. mars er ikke spørsmålet besvart. iLaks oppdaterer ved svar.
