Slik skal Lerøy nå sine “store, hårete mål” for 2030

Nyheter
0

Trimming og utvikling av hele verdikjeden – både oppstrøms og nedstrøms.

Grytidlig mandag morgen listet Lerøy opp sine mål for 2030: 50 milliarder kroner i omsetning, to milliarder kroner i EBIT på salg og foredling, en milliard kroner i kostnadskutt i 2026 og 15 prosent avkastning på sysselsatt kapital.

Det er en ambisiøs satsing. I fjor endte selskapets topplinje på 34 milliarder kroner. Lakse- og ørretproduksjonen endte på 195.000 tonn.

Mål
– Vårt mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat, innleder Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy, under en presentasjon i selskapets forretningslokaler på Marineholmen i Bergen.

– Vi er på vei til å nå de fleste av våre mål satt i forbindelse med kapitalmarkedsdagen i 2022, fortsetter han.

Beltestad må imidlertid innrømme at selskapet ikke har nådd sitt 2022-mål om å være nummer en i bransjen på EBIT/kg eller 200.000 tonn i produksjonsmål.

Lerøy ligger fortsatt et godt stykke etter hovedkonkurrentene SalMar og Mowi på produksjonskostnader og volumvekst.

I 2030 sikter Lerøy på å produsere 220.000 tonn laks og ørret.

Kostnadskutt
Lerøy har jobbet frem fire strategiske initiativ for å nå de over nevnte målene: Kost, vekst, forenkling og lederskap.

Særlig viktig for lønnsomheten er planen om å kutte en milliard kroner i kostnader allerede i inneværende år, med strengere kostnadskontroll, forbedret operasjonell effektivitet og en strategisk fôravtale med kontornabo Cargill.

Ivar Wolff leder salgs- og foredlingsdivisjonen i Lerøy. Foto: Aslak Berge

Ivar Wolff leder salgs- og foredlingsdivisjonen i Lerøy. Under seg har han 40 produksjonsanlegg i 16 land.

– Vi betjener mer enn 80 land verden rundt i dag. Mesteparten av det vi gjør er i Europa. 75 prosent er her, sier Wolff.

I et særs viktig sjømatmarked som Spania har eksempelvis Lerøy tre fabrikker: I Madrid, Valencia og Kanariøyene. Lerøys største kunder i Spania er landets klart største supermarkedskjede, Mercadona.

Strategiske partnerskap
– Etterspørselen bygges gjennom markeds- og kategoriutvikling. Vi må være nær markedet for å kunne utvikle dette. Vi tjener på at våre strategiske forretningspartnere kaprer markedsandeler, understreker Wolff.

– Våre strategiske partnerskap med foodservice og dagligvarekjeder driver utviklingen. Vi sørger alltid for at deres ferskvaredisker og varehyller er fulle. For er ikke hyllene fulle, får vi ikke solgt produktene våre.

– Når det gjelder potensialet her, så er det stort. Vi kan øke strategiske partnerskap betydelig i årene som kommer. På samme måte som vi kan øke våre strategiske partnerskap oppstrøms, med andre oppdrettere, i Norge. De kan profittere på Lerøys skala samtidig som vi får en økt forutsigbarhet på volumer og økt kapasitetsutnyttelse på våre anlegg, sier Wolff.