Sølvtrans: – Skal vi være den ledende aktøren i denne næringen, må vi utvikle oss videre

Sølvtrans trapper opp satsingen og bygger flere nye brønnbåter ved norske verft.

Med 47 fartøy i drift og minst seks nye under bygging, posisjonerer selskapet seg for økt aktivitet både i Norge og internasjonalt, sier kommunikasjonsansvarlig Harald Tom Nesvik.

– Vi har mye på gang i bedriften. Vi bygger båter i Norge, og har flere nybygg underveis fra norske verft. Det gjør vi for å møte kravene til fiskehelse, fiskevelferd og biosikkerhet, og for å sikre at vi alltid har det beste og mest innovative utstyret om bord. Skal vi være den ledende aktøren i denne næringen, må vi utvikle oss videre, forteller han til iLaks.

Brønnbåtene er også en viktig arena for å lære opp nye sjøfolk, understreker Nesvik.

– Vi har også 110–120 opplæringsstillinger for fremtidens sjøfolk. Dette er viktige arbeidsplasser.

Brønnbåten har blitt et multifunksjonsfartøy
Nesvik peker på at verdens etterspørsel etter norsk laks vil øke kraftig de neste årene.

– Innen 2032 vil verdens befolkning øke med 600 millioner mennesker, og én milliard mennesker vil løftes fra fattigdom til middelklassen. Det er disse som etterspør norsk fisk. Næringen har et enormt potensial, og vi akter å være en del av det.

Et av de mest konkrete eksemplene på global ekspansjon er satsingen i New Zealand.

– Vi har nå en båt som åpner markedet der. Den tidligere «Ronja Nordic» er døpt om til «Ronja King», og går inn i kontrakten vi har inngått. Den skal kjøre king salmon. Vi er de første som reiser over, og det blir spennende å følge.

Les også: – Hjertet er blått. Ferdig snakka.

Brønnbåtbruken øker
Sølvtrans merker at kundene stiller stadig høyere krav til utstyr, kapasitet og presisjon.

– Kundene har samme fokus som oss. De lever av dette, og vi har en tett dialog. Vi har mange lange kontrakter og lite spotkjøring, og det gir et helt annet samspill om hvilket utstyr som skal om bord, hvordan avlusing skal gjennomføres, og hvordan fisken skal håndteres.

Bruken av brønnbåt har økt betydelig.

– Før hentet du fisken, håvet den om bord og leverte den til anlegg. I dag kan en fisk være seks til åtte ganger om bord i løpet av livssyklusen. Du henter smolt, sorterer, behandler, kjører slaktefisk – og sortering er viktig for optimal vekst.

Sølvtrans har også introdusert rene smoltbåter for å hindre sykdomsspredning mellom generasjoner, opplyser Nesvik.

– Veterinærene bestemmer behandlingsform, og vi spiller tett på kundene i hele prosessen. Vi eier ingen fisk selv – vi frakter og behandler andres fisk – men våre verdier handler om sikker, effektiv og skånsom håndtering av levende fisk.

– Nesten et flytende sykehus
Nesvik beskriver dagens brønnbåter som langt mer avanserte enn mange er klar over.

– Dagens brønnbåter er mer spesialiserte enn offshorefartøy i Nordsjøen. Vi har sensorikk på alt. Ved lusebehandling kan vi samle opp lusa om bord og destruere den, slik at den ikke slippes ut og blir resistent.

Sølvtrans satser tungt på ferskvannsbehandling.

– Vi produserer store mengder ferskvann selv med RO‑anlegg. Samlet kan flåten produsere rundt 110.000 kubikkmeter ferskvann. Brønnbåter er i praksis beredskapsfartøy – vi kan produsere vann, frakte vann og mat, og vi er til stede i alle fjorder, sier Nesvik.

– Mange blir overrasket når de kommer om bord og ser hva en moderne brønnbåt faktisk er. Det er et multifunksjonsfartøy med batterikapasitet, strømproduksjon og avansert behandlingsutstyr. Vi er nesten et flytende sykehus, legger han til.

Les også: Giganten «Tauroa» bløgger 600 laks i minuttet – iLaks blir med om bord

Ber om like rammevilkår
Nesvik mener dagens regelverk skaper skjevheter mellom ulike fartøystyper.

– Det viktigste for oss er at vi opererer på vegne av kundene, og at regelverket er likt for alle. Brønnbåter går etter transportforskriften, som er strengere enn slakteriforskriften som gjelder for slakte- og bløggebåter. Vi mener regelverket må samordnes.

Han mener at levende transport gir best kvalitet.

– Den ferskeste fisken får du når den fraktes levende til slakteriet, og da må alle parametere være under kontroll. Vi kan gå 100 prosent lukket og slippe null vann. Det er svært viktig for biosikkerheten.

Nesvik peker på at Norge har hatt lite volumvekst de siste årene.

– Hovedmarkedet vårt vil alltid være Norge og Nordsjøbassenget. Men i Norge har det vært lite volumvekst, og trafikklyssystemet har gitt nedtrekk. Derfor trenger vi et nytt regime som gjør det mulig å ta igjen nedtrekket og skape vekst.

Samtidig vokser andre land raskt.

– Skottland skal ha vekst. Island skal ha vekst. Chile øker som bare det. Tasmania satser stort. Og i Middelhavet vokser arter som tunfisk og seabass. Brasil har også begynt å snuse på oppdrett.

For Nesvik er konklusjonen klar:

– Skal vi fø verdens befolkning, må mer av maten komme fra havet. Landarealet for matproduksjon er brukt opp, og alternativene er ikke ønsket av forbrukerne. Her har havbruk en nøkkelrolle.