– Vi har ambisjon om å doble egen produksjon de neste fem årene

Sunnmørsbedriften har store ambisjoner for egen produksjon av laks og ørret, og investerer tungt i ny teknologi.

Hofseth startet opprinnelig som en foredlingsbedrift, men har de siste årene bygget opp en stadig større oppdrettsvirksomhet. I fjor produserte selskapet litt over 14.000 tonn egen fisk. Resten av råstoffet ble kjøpt fra andre oppdrettere langs kysten.

Nå vil konsernet ta større kontroll over verdikjeden, sier konsernsjef Roger Hofseth.

– Å oppdrette mer fisk selv er et satsingsområde for Hofseth. Vi har ambisjon om å doble egen produksjon de neste fem årene, forteller han til iLaks.

For å nå målet har selskapet åtte utviklingskonsesjoner under konstruksjon.

– Disse vil bli implementert i løpet av de neste årene, sier Hofseth.

Satser tungt på lukkede og nedsenkbare løsninger
For å nå målet investerer selskapet betydelig i lukkede og nedsenkbare oppdrettssystemer.

– Vi investerer tungt i lukkede og nedsenkede oppdrettsløsninger for å styrke bærekraft og biologisk kontroll. Dette er viktig for å sikre en lokal og bærekraftig verdikjede, sier Hofseth.

Erfaringene fra selskapets egen dypdriftsatsing underbygger strategien. I fullskala forsøk har Hofseth redusert lusepåslag med 70–80 prosent og gått åtte måneder uten avlusing på en lokalitet med historisk høyt lusepress, ifølge VP Farming, Didrik Vartdal.

Samtidig er byggingen av fem lukkede anlegg av typen Egget i Storfjorden i gang, basert på erfaringer fra pilotdrift siden 2023. De lukkede systemene skal redusere lusepress og rømmingsrisiko, samtidig som de muliggjør oppsamling av slam.

Hofseth styrker også teknologisatsingen gjennom oppkjøp. I februar i fjor kjøpte selskapet 77,44 prosent av Florø‑baserte Nekst, som utvikler den nedsenkbare Havlilje‑merden og er tildelt to utviklingskonsesjoner.

Les også: Hofseth: – Dypdrift har gitt udiskutabel effekt

Venter på svar om fjelloppdrett
Mens selskapet bygger ut kapasitet i sjø, venter Hofseth og Fjord kommune fortsatt på en avklaring om fjelloppdrettsanlegget World Heritage Salmon i Raudbergvika ved Storfjorden.

Saken har ligget til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet i over 16 måneder, og beskrives av departementet som en sak med “store arealkonflikter og motstridende interesser”.

Klima- og miljødepartementet har frarådet planene, mens Nærings- og fiskeridepartementet er positive. Et hovedspørsmål er om anlegget kan få negative konsekvenser for Storfjorden, som er del av verdensarvområdet Geirangerfjorden.