Høy produksjonsintensitet og stramme tidsplaner ved settefiskanlegg gir økt risiko for dårlig fiskevelferd, ifølge forskningsprosjekt.
– Vi har identifisert mange faktorer som spiller en viktig rolle, og som gjenspeiler at det er en komplisert biologisk produksjon å produsere god smolt, sier Siri Gåsnes.
Doktorgradsstipendiaten forsker på velferd og dødelighet hos sjøsatt smolt, og hvordan forhold i settefiskanlegg spiller inn, gjennom forskningsprosjektet VELSMOLT. Studien er basert på dybdeintervjuer med fiskehelsepersonell og driftsledere ved et utvalg settefiskanlegg – både ved RAS- og gjennomstrømsanlegg.
Identifiserte nøkkelfaktorer er driftsforhold, sykdom, vannkvalitet, transport, fysiske forhold ved anlegget og organisasjon.
– Det er viktig at alle faktorene fungerer godt sammen for å få et godt resultat, sier Gåsnes til iLaks.
En komplisert kunst
Smoltifisering ble av intervjuobjektene trukket frem som et viktig, tidkrevende og ikke minst komplisert arbeid.
– Mange kan kanskje synes at selve smoltifiseringsprosessen, og evalueringen av hvordan en god smolt ser ut og fungerer, er vanskeligere nå enn før, fordi det har skjedd så store endringer i settefiskproduksjonen de siste 10-20 årene. Nå brukes flere metoder for smoltifisering, som ikke alltid involverer bruk av et tydelig vintersignal. Det produseres også større smolt, med hurtigere tilvekst og i høyere temperaturer, sier Gåsnes.
– Det å vurdere om en smoltgruppe er godt nok smoltifisert for utsett, blir av mange sett på som utfordrende, sier forsker Siri Gåsnes. Illustrasjonsfoto: Tina Totland JenssenOnsdag deltok Gåsnes på Dyrevernalliansens webinar om fiskehelse. Her viste hun til at «robust smolt» er et mye brukt begrep som ofte presenteres som en løsning for å øke overlevelsen i sjø. En robust smolt gjenkjennes blant annet av lav dødelighet både før og under sjøutsett, evne til å håndtere stress, og kvaliteten på fisken ved slakt.
Les også: Sørsmolt satser stort på saktevoksende smolt
– Skal lite til for at noe skjærer seg
Flere ulike faktorer må spille på lag for å produsere robust smolt. Gåsnes trekker frem gode produksjonsplaner og redusert produksjonsintensitet.
– Mange av risikofaktorene relaterer til produksjonsintensiteten. Det er hurtig tilvekst, bruk av høyere temperaturer, produksjon av stor smolt, og ofte strammere produksjonsplaner som gjør at man balanserer på et slags biologisk knivsegg i produksjonen. Da skal det veldig lite til for at noe går galt, som kan få store konsekvenser for fiskevelferden, utdyper Gåsnes til iLaks.
– Der det er veldig stramme tidsplaner, skal det også veldig lite til for at noe skjærer seg og at produksjonsplanen kommer «ut av sync» med resten. Å ha en god produksjonsplan og å ha kontroll på den, trekkes frem som viktig av de som jobber på settefiskanlegg, sier hun.
– Produksjonsintensitet er en slags overbyggende faktor som påvirker de fleste risikofaktorene identifisert i dette studiet. Produksjonsplanlegging er også en viktig del av settefiskproduksjonen. Det legger grunnlaget for alt som foregår, sier Siri Gåsnes. Illustrasjonsfoto: Mats MørkBiologisk slakk
Studien har i utgangspunktet ikke undersøkt hva som kan forbedres i smoltproduksjonen, men fokusert på å kartlegge risikofaktorer for dødelighet og dårlig velferd. Men produksjonsintensiteten spiller tilsynelatende en stor rolle, og:
– Å prioritere helse og velferd i alle ledd av produksjonen, fra karkant til ledelsen, er viktig. Og å legge inn mer biologisk slakk. Senke intensiteten litt. Flere trekker også frem det å forbedre kommunikasjonen mellom settefisk- og sjøanleggene, og belønne god smoltkvalitet, forteller Gåsnes.
