Sølvtrans om skipstunnelen: – Det går en grense for hvor lenge man kan holde folk for narr

Etter åresvis med utredninger og utsettelser mener Sølvtrans at nok er nok. Nå må byggingen av Stad skipstunnel starte.

Havet ligger grått og tungt utenfor vinduene i Sølvtrans sine kontorer på kaien i Ålesund. Været her kan bli ruskete, men det er ingenting i forhold til det beryktede Stadhavet, 35–40 nautiske mil sørover. I hundrevis av år har havstrekningen skapt trøbbel for norske sjømenn, og utallige skip har ligget og ventet på været ved «Staden».

Men i fremtiden kan problemet høre fortiden til, hvis rederiene får sin vilje – og den mye omdiskuterte skipstunnelen blir virkelighet.

– Nå overkjørte Stortinget regjeringen, som i praksis la saken i skuffen. Det måtte skje – det går en grense for hvor lenge man kan holde folk for narr i et sånt prosjekt, sier Harald Tom Nesvik, kommunikasjonsansvarlig i Sølvtrans.

Den tidligere fiskeriministeren er tydelig på at dette først og fremst handler om sikkerhet – ikke bare for folk om bord, men også for fisken i tankene.

– For oss handler dette først og fremst om sikkerhet, fiskevelferd og forutsigbarhet. Når det er dårlig vær på Stad, er det helt avgjørende å ha et alternativ. Det er krevende forhold der ute, og det er ikke bare mannskapet som kjenner på belastningen. Fisken blir sjøsyk når det slår og dunker i et lukket rom, forteller han til iLaks.

– Mister du framdrift i dårlig vær, kan det gå riktig galt
Nesvik understreker at Sølvtrans opererer langs hele kysten, og at utfordringene gjelder både transport av smolt og slaktefisk.

– Det er også svært viktig for sikkerheten til mannskapene våre. Stadhavet er et farlig område. Mister du framdrift i dårlig vær, kan det gå riktig galt. Du kan bli dratt inn i fjæresteinene. Stad er ikke farbar for alle fartøy når været står på – og det gjør det ofte. Derfor trenger vi et alternativ som er åpent hele året.

Selv store brønnbåter har sine begrensninger.

– Vi har ikke så mange tapte døgn som de mindre fartøyene. Båtene våre kan gå langt ut og unngå den verste slaget. Men når været virkelig står på, hjelper det lite – en brønnbåt er rund under. Da kan du bruke enorme mengder motorkraft og likevel bare gjøre én knops fart. Det sier seg selv at det er ineffektivt.

Les også: Rostein krysser Stad over tusen ganger i året: – Vi hadde blitt en stor forbruker av skipstunnelen

– Nå må sprengingen begynne
Ideen om en trygg passasje forbi Stad er langt fra ny. Allerede i 1874 foreslo Nordre Bergenhus Amtstidende en kanal eller tunnel gjennom Stadlandet. I nyere tid har prosjektet blitt utredet gjentatte ganger, blant annet i 2007 og 2011. Likevel ble planene skrinlagt flere ganger – helt til Stortinget nylig overkjørte regjeringen og løftet prosjektet fram igjen.

Nesvik har selv fulgt prosjektet tett i mange år – både som statsråd og som del av en næring som er avhengig av trygg kysttransport.

– Det har vært en rekke utredninger om Stad skipstunnel i ulike varianter. Mange ganger tror man at nå skal de endelig starte sprengingen, og så forsvinner pengene igjen, sier han oppgitt.

Han peker på at både næringsliv og lokalsamfunn allerede har investert tungt i forventning om at tunnelen skal realiseres.

– Det er kjøpt tomter, etablert bedrifter og planlagt prosjekter. Prosessen har kommet så langt at det er på tide å begynne å sprenge – av hensyn til alle som er avhengige av kysten.

For Nesvik handler tunnelen også om et større politisk mål: å flytte mer transport fra vei til sjø.

– Vi har mange typer fartøy som vil ha stor nytte av tunnelen, men den vil også gi kontinuitet i varetransporten langs kysten, og det er vi alle avhengige av. Hvis vi mener alvor med at mer gods skal over på sjø, er Stad skipstunnel et helt sentralt prosjekt.

Brukerbetaling splitter næringen
Debatten om brukerbetaling har gått høyt den siste tiden. Havila åpner for at næringen kan bidra, mens Kystrederiene mener staten må ta hele regningen. Nesvik er tydelig på hvor Sølvtrans står.

– Det eneste du oppnår med brukerbetaling, er at trafikken blir mindre. Dette handler om sikkerhet. Jeg har aldri hørt noen si at du skal betale ekstra bompenger fordi du trenger midtdeler i en farlig veistrekning i Innlandet.

Han minner om at kystfarten allerede betaler betydelige avgifter.

– Fartøyene betaler losgebyr, farledsbevis, havneavgifter og en rekke andre kostnader. De betaler nok bompenger langs kysten som det er.

Nesvik forventer nå at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

– Nå forventer jeg at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og legger fram en sak. Kystverket er ferdig med oppdraget sitt om å få ned kostnadene. Spørsmålet er hvor mye man skal presse dem ned. Stortinget sa ja til prosjektet, og så ble det dyrere. Det er ikke overraskende i store prosjekter – man legger gjerne på litt for å unngå overskridelser og negative avisoppslag.

Han mener de samfunnsøkonomiske beregningene undervurderer ringvirkningene.

– Dette er verdens første skipstunnel. Det vil gi turisme, aktivitet og skatteinntekter. Jeg tror man regner for lite på de positive effektene, og for høyt på kostnadene. Det ser vi i mange bompengeprosjekter: Når du åpner en ny bro, kommer det mer trafikk enn du la til grunn. Det samme vil skje her. Tunnelen vil skape aktivitet som gir inntekter tilbake til samfunnet.