Nedsenkbare anlegg gir resultater for Lerøy: Selskapet rapporterer om færre behandlinger, bedre fiskevelferd og høyere overlevelse. Men teknologien er krevende – og svært resurskrevende.
Lerøy Sjøtroll har nå senket rundt 70 merder på ti lokaliteter i Hordaland. I en fullsatt sal i Ålesund presenterte produksjonssjef Hildebjørg Åsvang resultatene:
– Trafikklyssystemet farger Vestlandet rødt gang etter gang. Det spiser av produksjonskapasiteten vår, og vi kjenner veldig på at vi må gjøre noe, sa Åsvang fra podiet.
Kartla alle lokaliteter: – Ikke alt passer overalt
Lerøy startet for noen år siden et større prosjekt for å finne ut hvilke teknologier som kunne egne seg som ny produksjonsmetode.
– Vi gikk gjennom mange alternativer og endte opp med dypdrift og skjerming. Ikke alt passer på alle lokaliteter, så vi rangerte dem etter hva som var egnet. Strømforhold, oksygen, bølger, dybde, resipientundersøkelser og historiske erfaringer var avgjørende, forklarte hun.
Oksygen- og strømprofiler viste seg å være kritiske.
– Vi fant blant annet sterk strøm på enkelte dyp. Vi startet med anlegg uten ekstrautstyr, men måtte bygge på etter hvert.
Lerøy bruker samme type nedsenkbare merder som Hofseth, men også en variant med mer tauverk.
– Den såkalte «spagetti-noten» har enda mer tau å holde styr på. Det er mye prøving og feiling, og mange må lære seg nye arbeidsmetoder. Det var som på filmen: ti stykker som holdt i hvert sitt tau og lurte på hvordan vi skulle gjøre dette, sa hun.
Les også: Hofseth: – Dypdrift har gitt udiskutabel effekt
Dypere og dypere: – Vi planlegger 40 meter
Åsvang viste en kurve som lignet den Hofseth presenterte tidligere på dagen.
– Det gikk veldig bra fra oktober 2023 til oktober 2024. Vi ser at lusepresset følger et mønster år for år, og det er gledelig at vi nå ser en nedgang.
I likhet med Hofseth opplevde Lerøy også det såkalte «høstfenomenet».
– Vi opplever ofte at noe skjer om høsten – lusa kommer ned til fisken. Det har med temperaturer og vannutskifting å gjøre. Det er et fenomen vi fortsatt prøver å forstå.
Når fisken står dypere, må overvåkingen endres.
– Vi bruker AquaByte for å følge med på fisken, og ser på velferdsindikatorer og svømmehastighet. Stabil svømming betyr at fisken har hentet nok luft i kuppelen. Vi følger dette daglig.
Fôringen måtte også bygges om.
– For å få fôr ned til fisken, må vi ha bunnfôringsanlegg. Det var nytt både for oss og leverandørene. Det er fortsatt en vei å gå før systemene fungerer optimalt.
Lerøy har gradvis økt dybden.
– Vi startet på 27 meter. Nå er mange merder på 33, og vi planlegger å gå til 40 meter i en ny enhet i løpet av året. Vi håper det vil gi enda mindre lus.
– Dypdrift kan være en viktig del av løsningen
Resultatene så langt er tydelige.
– Vi har slaktet 19.000 tonn laks fra dypet. Vi har redusert antall behandlinger med rundt 60 prosent. Vi har økt slaktevekt, økt overlevelse og fått høyere superiorandel sammenlignet med forrige generasjon på de samme lokalitetene. Og vi har opprettholdt god miljøtilstand, sa Åsvang.
Men teknologien har også svakheter.
– Det er mer ressurskrevende å håndtere fisk og utstyr, og vi er mer sårbare for tekniske utfordringer. Selv om utstyret kan ha blitt testet på 100 meters dyp, så betyr det ikke at alt klarer seg over tid. For eksempel kan en enkel kameraplugg begynne å lekke etter flere måneder i sjøen. Det er mange slike detaljer som må forbedres.
Til slutt oppsummerte hun hvorfor Lerøy fortsetter å satse.
– Nedsenkning skjermer fisken for lus og reduserer behovet for behandling. Det gir bedre fiskevelferd. Vi må gjøre noe som skjermer en stor andel av fisken for å få ned luseproduksjonen, og dypdrift kan være en viktig del av løsningen.
Samtidig understreket hun at bransjen ikke kommer i mål alene.
– Vi er avhengige av godt samarbeid mellom aktører, leverandører og forvaltning. Vi er et stykke på vei, men ikke i mål ennå.
