Trumps nye tollregime utligner konkurransevridning, men kan være ulovlig

Å belaste utenlandsk import med toll er krumtappen i Det hvite hus’ politiske plan.

Den pågående føljetongen om president Donald Trumps tollstrategi tok en ny vending fredag, da det ble kjent at USAs høyesterett i en kjennelse kom frem til at presidenten med tollsatsene har gått ut over sine fullmakter og opptrådt ulovlig.

En harmdirrende Trump kom raskt på banen og erstattet de vilkårlig satte tollsatsene med en global toll på ti prosent. Lørdag økte han denne tollsatsen til 15 prosent.

Flere funksjoner
Innføring av importtoll til USA-markedet fremstår som kanskje den viktigste delen av Trumps politiske strategi. Tollen har flere funksjoner:

Den skal ta igjen for noe av det som Trump hevder har vært et ran av USA over mange tiår.

Den skal beskytte amerikansk industri mot konkurranse, noe som er blitt godt mottatt i det såkalte “rustbeltet”, hvor Trump har sine kjernevelgere.

Trump bruker trusler om toll til å forhandle, gjerne om ikke-økonomiske tema, med stort sett alle land i verden i sitt mål om å gjøre “America great again”.

Toll skal skape inntekter. Trump har tidligere sagt at tollsatsene genererer “trillions of dollars” til den amerikanske statskassen. Tidligere har Trump tatt til orde for å betale ut 2.000 dollar per innbygger basert på tollinntektene. Han har senere gått fra dette – og benektet at han overhode har sagt det.

Refundert
Haken er imidlertid at det ikke er andre land eller eksportører som betaler tollene. Det er amerikanske importører, av blant annet norsk laks. Tollregningene sendes deretter videre til sluttkundene i form av økte priser. Dette spiser av amerikanernes kjøpekraft, og fungerer i realiteten som en ekstraskatt.

Amerikanerne har så langt ikke måttet betale “trillions of dollars”, men importører og forhandlere kan nå forsøke å få refundert så mye som 170 milliarder dollar i tollavgifter som de allerede har betalt til den amerikanske regjeringen, ifølge Bloomberg.

Hvor vidt en flat tollsats på 15 prosent står seg rent rettslig uten godkjenning av kongressen, gjenstår å se. Men, om ikke annet, utligner den konkurransevridningen som til dels svært avvikende tollsatser har gjort. Trump har tidligere innført 15 prosent toll på norsk laks inn til USA, mens konkurrentene Chile og Skottland ligger på ti prosent. Russland har for øvrig lenge hatt tollfri handel.

Kjøper mindre
Dyrere importprodukter, som laks, betyr dermed – alt annet like – at amerikanerne kjøper  mindre av dem.

Så langt i 2026 har USA eksempelvis importert 3.370 tonn ferske fileter av norsk laks. Det er en ganske kraftig nedgang fra 5.429 tonn i samme periode i fjor, viser statistikk fra Norges sjømatråd. Målt i kroner og øre er nedgangen enda større, da dollaren har falt betydelig i verdi det siste året.

Den relative nedgangen blir ekstra stor når en samtidig legger til grunn at Norges lakseeksport har økt kraftig de første snaue to måneder av 2026.

Fisken som ikke selges til USA sendes i stor grad til transitt- og foredlingslandet Polen og USAs hovedmotstander i kampen om verdenshegemoniet – Kina. Mens Polen har økt lakseimporten med 75 prosent har Kinas import steget med hele 120 prosent så langt i år.