Danske Bank forventer et kraftig inntjeningsløft i laksenæringen neste år.
Det er stille i Danske Banks møterom, men sjømatanalytiker Wilhelm Hagen Røe beskriver en næring i kraftig bevegelse. Kostnadene faller, dødeligheten går ned – og prisene skal opp. Han mener 2026 kan bli et comeback‑år for laksenæringen
– For 2026 har vi veldig høye forventninger. Vi snakker om inntjeningsvekst over 100 prosent for flere av selskapene i våre estimater. Det skyldes lavere tilbudsvekst og høyere priser – det er hoveddriveren, sier Røe.
Prognosen er basert på et lakseprisestimat på 89 kroner kiloen, opplyser han. Fredag meldte flere oppdrettere om at lakseprisen nå ligger på 71-73 kroner.
Etter to år med kraftig kostnadsvekst peker pilene nå i motsatt retning. Røe viser til at råvareprisene som skjøt i været etter Ukraina‑krigen og senere El Niño, nå har falt betydelig.
– Vi er over 15 prosent ned fra toppen i fôrkostnad, og det gir 8–9 prosent lavere totalkostnad per kilo, sier han.
– Usikkerhet knyttet til fiskemelproduksjonen
Dødeligheten har også falt, og det forsterker kostnadsforbedringene inn i 2026.
– Vi har sett kostnadene falle i 2025, men ikke så mye som vi forventer fremover.
Røe peker på at lave kvoter i Nord-Atlanteren skaper usikkerhet rundt fiskemelproduksjonen. Likevel mener han risikoen er mindre dramatisk enn tidligere.
– Det er noe usikkerhet knyttet til produksjonen av fiskemel, men vi forventer at dette vil ha mindre innvirkning enn en økning i fiskeoljeprisene ville hatt – primært fordi det finnes flere alternativer, sier han.
– I tillegg har kvotene i Nord‑Atlanteren falt for arter som er sentrale inn i forproduksjon, og noen råvarer kan bli dyrere. Her mener vi det er viktig å kunne minimere kostnadsrisikoen, legger Røe til.
Les også: Lakseprisen makter ikke å løfte seg
Mowi best på kostnadskontroll – SalMar på vei tilbake
På spørsmål om hvem som har håndtert kostnadspresset best, trekker Røe frem Mowi.
– Mowi har levert jevnt og godt hele veien, med interne tiltak som har gjort at de har håndtert utfordringene best totalt sett.
SalMar har vært hardt rammet biologisk, men viser klar bedring.
– På biologisk kost har det vært store forskjeller. SalMar har vært hardt rammet over tid, men har vist god bedring gjennom året. De var også senere ute med ny vaksine, som vi forventer påvirket resultatene betydelig i 2025.
Konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim, sier selskapet har jobbet systematisk for å kutte kostnader i hele verdikjeden. Det har gitt resultater, mener Røe. Foto: Mats MørkLes også: Mowi-sjefen om kostnadskuttene: – Systematisk arbeid hver dag
– Må levere på forventningene
Til tross for et sterkt bakteppe, mener Røe at 2026 ikke blir uten risiko.
– Fra et aksjeperspektiv er den største utfordringen rett og slett å levere på de høye forventningene. Spotprisen må få et betydelig løft, og selskapene må levere på kostnadsreduksjon.
I tillegg vil varmere sjø og mer lus fortsatt være en utfordring.
– Varmere sjø gir også mer lus, som gjør at vi har lagt bak oss to utfordrende år. Dette vil fortsatt være en utfordring og det vil også bli sentralt hvor effektive noen av de nye teknologiene viser seg å være, også med tanke på mulige reguleringsendringer fremover i tid.
Til tross for risikoene er Røe tydelig på at utviklingen i næringen går i riktig retning.
– Alt i alt mener jeg det er viktig å understreke hvor god utviklingen har vært, og selv om det ikke har hjulpet inntjening på kort sikt, så viser en lavere dødelighet og høyere superior-andel enn vi har sett på flere år at det arbeidet næringen gjør gir resultater. Og dette er til tross for at temperaturøkningen bidrar til å øke risikoen totalt sett.
