Regjeringen opprettholder skattetrykket på norske eierskapsmiljøer og særskattlegging av våre lønnsomme og mest innovative næringer — fremfor tiltak som styrker privat eierskap, investeringer og næringsutvikling i Norge.
– Regjeringen erkjenner nå selv at staten ikke er best egnet til å plukke vinnere. Likevel videreføres en politikk der norske eierskapsmiljøer og lønnsomme eksportnæringer møtes med høye skatter og særavgifter fremfor bedre rammevilkår for investeringer og vekst, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, i en pressemelding.
Sjømat Norge peker på følgende i revidert nasjonalbudsjett 2026:
- Produksjonsavgiften på havbruk og grunnrenteskatten videreføres uendret. Avgiften ga 1,57 mrd. kroner i 2025 — mer enn budsjettert. Særskatten på sjømat er blant de høyeste i norsk næringsliv.
- CO₂-avgiften på fiskeflåten videreføres. Avgiften gir norske fiskere insentiv til å bunkre i utenlandske havner. Den gir ingen klimaeffekt, men rammer råstofftilgangen til industrien i en tid med historisk lave kvoter.
- Tapsavgiften fra 2027 er ikke trukket. En ny særavgift på tapt fisk — som næringen mener er rettslig problematisk og bryter med havbruksforliket — ligger fortsatt i løpet. Lav dødelighet har allerede et sterkt økonomisk insentiv for næringen, og avgiften er derfor overflødig som virkemiddel.
- Utvider sekretariatet for Prisrådet — byråkratiets administrasjonskostnader vokser, mens næringen betaler regningen.
Organisasjonen mener revidert nasjonalbudsjett burde inneholdt tydelige grep for å styrke norsk privat eierskap og investeringsvilje.
– Problemet er at retningen med høye skatter og avgifter for lønnsomme, produktive næringer fortsetter. Denne politikken svekker de private miljøene som skal skape investeringene, arbeidsplassene og innovasjonen. Det er mer av det samme – som svekker Norges konkurransekraft i en tid hvor vi burde være opptatt av å styrke den, sier Ystmark.
Han legger til at han forventer at Skattekommisjonen må løfte denne diskusjonen.
Flertall
Høyre har fremmet forslag i Stortinget om nedleggelse av Normprisrådet. Ystmark er positiv til forslaget og håper at det får bred støtte.
– Det er flertall i Stortinget for å legge ned Normprisrådet. Det er bra! Ordningen gir gal beskatning av selskapene, det påfører bedriftene en stor rapporteringsbyrd og unødvendige offentlige kostnader, sier han.
Sjømat Norge mener derfor at styrkingen av Normprisrådet bør droppes.
– Vi registrerer at regjeringen refererer til Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, og at de blant annet trekker frem at utvalget har anbefalt å innføre økt auksjonssalg av fiskerettigheter, og at de mener at villfisknæringen er en grunnrentenæring.
Regjeringen styrker NAV med 20 millioner kroner. Målet er å redusere saksbehandlingstiden. Sjømat Norge etterlyser imidlertid at det tas grep slik at staten forskutterer sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.
– Nå presser LO på for å få bedriftene til å ta dette ansvaret. Velferdsordninger er et offentlig ansvar, og må følges opp av staten, sier Ystmark.
Det er fremmet forslag i Stortinget om en slik forskutteringsordning fra Høyre. Ystmark oppfordrer regjeringen og deres budsjettpartnere til å støtte dette forslaget.
Kartlegging
Regjeringen foreslår å øke kostnadsrammene for Norsk havteknologisenter med til sammen 886 millioner kroner. Det settes av 32 millioner til program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart). Havforskningsinstituttet innvilges ti millioner kroner til investeringer av batteridrevne, oseanografiske Argo-bøter for å samle inn data om havet.
– Disse økningene er positive, sier Ystmark.
Han legger til at han helst hadde sett at det også var en økning i ressursforskningen på datafattige bestander. Kvotekuttene i viktige fiskerierer er alvorlig for fiskeindustrien. I mangel på kunnskap settes kvotene koservativt ut fra føre-var, påpeker han.
Det settes av fire millioner til å utrede drivstoffberedskap. Sjømat Norge er positive til dette, men det gjenstår mye i beredskapsarbeidet.
– Vi mangler fortsatt operative planer og en tydelig prioritering av samfunnskritiske funksjoner som utbygging av strøm, matproduksjon og kritiske mineraler, sier Ystmark.
