Sjømatbedriftene: – Havbruk til havs er Norges neste industrieventyr. Regjeringen må handle nå

Nyheter
0

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, etterlyser politisk lederskap.

Sjømatbedriftene støtter Høyres Bård Ludvig Thorheims frustrasjon av manglende fremdrift i arbeidet med rammeverket for havbruk til havs. Organisasjonen mener tiden er i ferd med å løpe fra Norge som ledende havnasjon dersom ikke regjeringen tar nødvendige beslutninger raskt.

– Havbruk til havs er Norges neste store industrieventyr. Det er også en helt nødvendig del av løsningen på den omstillingen norsk økonomi står overfor når olje- og gassaktiviteten gradvis reduseres. Da har vi ikke råd til at regjeringen sitter på gjerdet, sier Eriksson.

Han roser Thorheim for å løfte saken.

– Høyre og Thorheim er en viktig stemme som virkelig holder trykket oppe i denne saken. Det er bra. Vi trenger politikere som forstår hvor avgjørende dette er for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og teknologiutvikling i Norge, sier Eriksson.

Kan ta over stafettpinnen etter olje og gass
Han understreker at havbruk til havs er et av svært få nye industriløp som kan ta over rollen til olje og gass som vekstmotor i norsk økonomi.

– Dette handler ikke bare om sjømat. Dette handler om industriell utvikling, leverandørindustri, kompetansearbeidsplasser og Norges posisjon som havnasjon, sier Eriksson.

Illustrasjon: Aqualoop

Potensialet er betydelig:

  • 1,5 millioner tonn produksjon til havs tilsvarer investeringer på nivå med 3-4 Johan Sverdrup-utbygginger – og 4–5 ganger investeringsomfanget av Sørlige Nordsjø II.
  • Oslo Economics anslår at Trænabanken alene kan utløse 30-50 milliarder kroner i investeringer frem mot 2040.
  • Prosjektene vil kreve omfattende ingeniørarbeid, teknologiutvikling og leveranser som passer norsk leverandørindustri svært godt.

– Dette er industriutvikling Norge trenger mer av – ikke mindre, sier Eriksson.

Tiden er i ferd med å løpe fra oss
Sjømatbedriftene advarer om at en tildelingsprosess i løpet av 2026 nå er i ferd med å bli urealistisk uten raske politiske beslutninger.

– Uten nødvendige avklaringer i løpet av våren risikerer man nok engang at fremdriften stoppe opp. Leverandørindustrien mister oppdrag, kapital trekker seg ut, og Norge kan miste muligheten til å ta en global lederrolle for matproduksjon også til havs. Det haster, sier Eriksson.

Han peker på fire kritiske beslutninger som må tas umiddelbart:

  1. Størrelse og avgrensning av utlysningsområdene,
  2. Valg av tildelingsmodell,
  3. Avklaringer om tilsyn og myndighetsroller, og
  4. Modell for gjennomføring av prekvalifisering.

– Uten disse fire avgjørende politiske beslutningene får vi ingen høring og ferdigstillelse av tildelingsforskriften som skal regulere selve tildelingen. Og uten tildelingsforskrift får vi ingen tildeling. Så enkelt er det, understreker Eriksson.

Illustrasjon: Subfarm

Krever tydelig politisk lederskap
Han ber nå fiskeri- og havministeren vise handlekraft.

– Statsråden må ta styring og fatte beslutninger raskt. Jeg håper hun lytter til blant annet LO, som også har vært tydelige på behovet for fremdrift. Gjør hun det, kan dette gå fort. Hvis ikke vil usikkerheten øke og investorene trekke seg unna, sier Eriksson.

Han advarer om at manglende politiske avklaringer allerede skaper uro i kapitalmarkedene.

– Investorer tåler risiko, men de tåler ikke politisk usikkerhet, sier Eriksson.

Uenig med Thorheim på ett punkt
Han deler Thorheims syn på behovet for forutsigbare rammevilkår, men er uenig i at næringen ikke trenger ordninger som bidrar til bedre risikoavlastning.

– Skal vi få de store investeringene vi snakker om her, må rammevilkårene være langsiktige og forutsigbare. Mitt råd til Thorheim er å bidra til nettopp det ved å jobbe aktivt for en økt tydelighet og forutsigbarhet knyttet til grunnrenteskatt for havbruk til havs, sier Eriksson.

– Argumentet om at næringen ikke kjenner Finansdepartementet holder ikke. Det kan ikke være slik at embetsverket styrer politikerne. Det er politikerne som skal styre embetsverket – også i Finansdepartementet, understreker Eriksson. 

Historisk mulighet for Norge
Han understreker at Norge fortsatt har et unikt utgangspunkt for å lykkes, men at forsinkelser kan gjøre at andre land som Kina tar ledelsen, slik Thorheim fremhever. 

– Vi står foran en historisk mulighet til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og ny eksport. Men muligheter varer ikke evig. Nå må regjeringen levere, og det før timeglasset renner ut, avslutter Eriksson.