Riktig grunnrenteskatt forutsetter at interne transaksjoner verdsettes som om avtalene var inngått mellom uavhengige parter, ifølge finansministeren.
SVs Marthe Hammer stilte 5. februar et skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om det hun omtaler som skatteakrobatikk i laksenæringen: «Hva vil finansministeren gjøre for å forhindre den skattetilpasningen vi nå ser at oppdrettsselskaper gjør for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk?» lurte hun på.
Nå er svaret klart.
«En velfungerende grunnrenteskatt forutsetter at inntekter og kostnader verdsettes, allokeres og tidfestes riktig. Oppdrettsselskapene er ansvarlig for riktig verdsettelse når de utarbeider skattegrunnlaget i skattemeldingen for det foregående inntektsåret,» skriver Stoltenberg.
Normpriser som kur
Formålet med Normprisrådets arbeid er å unngå at fisken verdsettes under markedspris for å redusere skatt, og samtidig redusere de administrative kostnadene for både de skattepliktige og skattemyndighetene, påpeker finansministeren.
«Normpriser motvirker overskuddsflytting fra den delen av virksomheten som betaler grunnrenteskatt, til virksomhet som kun betaler alminnelig skatt, og er derfor hovedregelen i alle grunnrenteskattene,» skriver han.
«Tall rapportert fra de grunnrenteskattepliktige til prisrådet for havbruk viser at interne salg i gjennomsnitt prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere. Selv mindre reduksjoner i prisen vil ha stor betydning for skatteprovenyet. Normpriser er derfor et viktig virkemiddel for å sikre rett og rettferdig grunnrenteskatt.»
Skattesatsen på grunnrenteskatten i havbruksnæringen er 25 prosent. Normprisrådet skal sette skatteavregningspriser til bruk i skattefastsettingen, basert på markedsverdien ved merdkanten. Illustrasjonsfoto: Frode Oppedal / HILes også: Regjeringen tviholder på normprisrådet. Line Ellingsen sliter med å forstå hvorfor
Kan endre feil skattefastsetting i fem år
«Det er ingen tilsvarende normering av kostnader som er fradragsberettigede i grunnrenteskatten. Flere havbruksselskaper har omorganisert sin virksomhet for å skille grunnrenteskattepliktig virksomhet fra annen virksomhet, og selger varer/tjenester internt mellom selskapene i konsernet,» fortsetter Stoltenberg.
«Riktig grunnrenteskatt forutsetter da at interne transaksjoner verdsettes som om avtalene var inngått mellom uavhengige parter.»
Ifølge Stoltenberg kan Skatteetaten endre uriktig skattefastsetting i fem år etter inntektsåret:
«Skatteetaten har betydelig erfaring med internprising og konserninterne transaksjoner. Dette er et prioritert område i Skatteetaten, men slike saker kan ta tid å avklare.»
For selskap som eventuelt får endret internprisingen, betyr det at endelig grunnrenteskatt for 2023 og 2024 først vil være klar på et senere tidspunkt, opplyser Stoltenberg. Også andre problemstillinger enn internprising kan være gjenstand for ulike tolkninger, og eventuelt gi grunnlag for endringer av fastsatt grunnrenteinntekt.
Skal forebygge utnyttelse av bunnfradraget
I en melding til iLaks tok spørsmålsstiller Marthe Hammer til orde for å fjerne bunnfradraget, som er satt til 70 millioner kroner i overskudd for å skjerme de minste aktørene – og øke skattesatsen.
– Og selvfølgelig tette andre skattehull om det kommer gode forslag til det. Mest mulig av grunnrenten bør tilfalle fellesskapet, kommenterte Hammer.
«Bunnfradraget kan kun komme til fradrag én gang på konsernnivå. Det innebærer at dersom det er flere grunnrenteskattepliktige selskap i samme konsern, må de fordele bunnfradraget mellom seg. I reglene om grunnrenteskatt for havbruk er det en særskilt konserndefinisjon som er videre enn i de alminnelige skattereglene, nettopp for å forebygge tilpasninger og urettmessig utnyttelse av ordningen med bunnfradrag,» skriver Stoltenberg i sitt svar til Hammer.
Les også: Stoltenberg om grunnrenteskatten: – Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp
En kjerneoppgave
Havbruksnæringen, Skatteetaten og prisrådet må sammen bidra til at betalt skatt blir riktig, mener Stoltenberg.
«Samtidig er det en kjerneoppgave for Finansdepartementet å kontinuerlig gjennomgå, utvikle og forvalte regelverket om skatt, med sikte på å blant annet tette eventuelle skattehull og motvirke uønskede skattetilpasninger. Det er ikke uvanlig at særlig nye skatter reiser tolkningsspørsmål mv. som må avklares enten gjennom Skatteetatens praksis eller justeringer i regelverket.»
