Norge eksporterte sjømat for 14,8 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 416 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Lavere laksepris, en svekket amerikansk dollar, reduserte kvoter for flere villfiskarter og tøffere konkurranse i viktige markeder gjør at den norske sjømateksporten falt i januar, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
I januar i fjor var USA vårt største enkeltmarked. Ett år senere er eksportverdien redusert med 37 prosent, og landet er passert av Polen, Nederland og Kina på oversikten over Norges største enkeltmarkeder, fremgår det av en pressemelding.
Krevende handelssituasjon
– Høye og uforutsigbare tollsatser og en svakere dollar har skapt stor usikkerhet og utfordringer i USA, som fortsatt er vårt største filetmarked for både laks og ørret. Den krevende handelssituasjonen er noe vi ser følgene av nå, forklarer Christian Chramer.
Viktigheten av USA som filetmarked har allerede fått konsekvenser for den norske filetindustrien. Etter en vekst i eksportvolum på 8 prosent for filet av laks og ørret i fjor, falt eksporten hele 9 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.
– Dette gir følger for større deler av sjømatnæringen. Usikkerheten favner bredt, og den globale sjømathandelen er så tett sammenvevd at dette får betydning på tvers av flere arter og markeder, sier Chramer.
Norges 10 største markeder
Her er de 10 største markedene i januar målt i verdi (endringer sammenlignet med januar i fjor i parentes):
- Polen: 1,9 milliarder kroner (+55%)
- Kina: 1,2 milliarder kroner (+8%)
- Nederland: 943 millioner kroner (+8%)
- USA: 937 millioner kroner (-37%)
- Frankrike: 913 millioner kroner (+1%)
- Storbritannia: 849 millioner kroner (+2%)
- Spania: 820 millioner kroner (-4%)
- Danmark: 733 millioner kroner (-11%)
- Italia: 635 millioner kroner (-19%)
- Sør-Korea: 432 millioner kroner (-21%)
– For aller første gang passerte eksportverdien for laks til Kina en milliard kroner i en enkeltmåned, så den sterke etterspørselen demper noen av konsekvensene av nedgangen til USA, sier Chramer.
Europa øker sin markedsandel
I januar økte det europeiske markedet sin andel av den totale norske sjømateksporten fra 62 prosent til 66 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
– Det er spesielt veksten til Polen som utmerket seg i januar. Dette er tradisjonelt et videreforedlingsmarked, men nå spiser de også stadig mer laks selv, forklarer Chramer.
Den norske kronen har styrket seg vesentlig mot amerikanske dollar og flere viktige asiatiske valutaer i januar sammenlignet med samme måned i fjor.
– Det bidro til å dempe eksportverdien målt i norske kroner. En styrket krone gjør norsk sjømat dyrere blant annet i USA og Japan, sier Chramer.
Kvotereduksjoner påvirker priser og eksportvolum
For flere av de villfangede artene er kvotene ytterligere redusert i år. Eksporten i januar var derfor preget av høye priser og volumnedgang for blant annet makrell, sei og reker.
– For makrell må vi helt tilbake til 1990 for å finne et lavere eksportvolum, og det merkes nå i hele verdikjeden. Kampen om råstoffet har aldri vært hardere, noe som er krevende for landindustrien, forklarer Christian Chramer.
Verdifall for laks
Norge eksporterte 112 092 tonn laks til en verdi av 10,4 milliarder kroner i januar. Verdien falt med 133 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en vekst i volum på 20 prosent. Polen, Kina og Frankrike var de største markedene for laks i januar.
Polen hadde størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 424 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 17 071 tonn, noe som er 71 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Store endringer i vareflyten
– Eksportvolumet for laks økt betydelig i januar, med store endringer i vareflyten til ulike markeder. Vi må tilbake til 2021 for å se tilsvarende endringer, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Gunstige produksjonsforhold har gitt større volum, mens usikkerhet i verdenshandelen og en svak dollar har dreid eksporten fra USA til Asia, spesielt Kina, og Polen, som er det største EU-markedet for foredling av norsk laks.
Nedgang i eksporten av fersk filet
– USA er fortsatt Norges viktigste marked for filet, men på grunn av toll og en svekket dollar har eksporten av fersk filet til USA gått ned med 37 prosent, forklarer Aandahl.
For fryst filet er nedgangen på 22 prosent til USA, mens eksporten totalt har gått ned med 6 prosent.
– Redusert markedsadgang er en sterk medvirkende årsak til at andelen av laks som eksporteres som bearbeidet vare har hatt en nedgang fra 26 prosent i januar i fjor til 20 prosent i år, forklarer Paul T. Aandahl.
Sterk vekst til Kina
Kina var Norges nest største vekstmarked i januar, målt i volum og verdi. Kun Polen var større.
Totalt ble det eksportert 10 997 tonn lakseprodukter til Kina, til en verdi av en milliard kroner. Volumet økte 86 prosent, mens verdien økte med 34 prosent.
– De to siste ukene har vært spesielt sterke. Prisene på norsk laks har i januar vært betydelig lavere sammenlignet med samme måned i fjor, så vi kan dermed forvente at vi har tatt markedsandeler, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
Kinesisk nyttår gir optimisme
Eksportveksten må sees i sammenheng med kinesisk nyttår, som er en sterk sesong for laksekonsumet i Kina både i forkant og under feiringen.
– Mange produsenter markedsfører nå gavepakker med laks. I år er kinesisk nyttårsaften 16. februar, tre uker senere enn i fjor, og det er offisielle fridager fra 15. februar til 23. februar. Dermed kan vi forvente et fortsatt sterkt marked i de neste ukene, sier Bjørgo.
Svekket markedsadgang påvirker USA-eksporten
Lakseeksporten til USA i januar falt med 415 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Tolleffekten har nå fått en tydelig innvirkning på norsk lakseeksport. Etter en moderat nedgang på 1 prosent i fjerde kvartal 2025, var det et volumfall på 29 prosent i januar. Det viser at markedsadgangen er betydelig svekket og at norske eksportører møter hardere konkurranse fra land som ikke har 15 prosent toll, sier Norges sjømatråds utsending til USA, Karine Rød Haraldsson.
Nedgang i volum og verdi for ørret
Norge eksporterte 5 942 tonn ørret til en verdi av 560 millioner kroner i januar. Verdien falt med 121 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Volumet falt med 16 prosent. Polen, Thailand og USA var de største markedene for ørret i januar.
Polen hadde størst verdivekst i januar, med en økning i eksportverdi på 98 millioner kroner, eller 220 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 1 660 tonn, noe som er 202 prosent høyere enn samme måned i fjor
