– Norsk laks har en ekstremt høy markedsandel i Korea

Sør-Korea har tatt plassen som det nest største markedet for norsk laks i Asia, kun slått av Kina. Sjømatrådet går hardt inn for kulturell forankring i landet.

Reisefølget fra Sør-Korea ble advart om at det regner mye i denne byen. Men her står de, foran en solbadet Bryggen. Delegasjonen hadde knapt landet i Bergen før de ble tatt med på lakselunsj på Fisketorget.

– Det er en veldig premium råvare som de virkelig elsker, sier Ingebjørg Hjortdahl om koreanerne sitt forhold til norsk laks.

Hun er sjømatrådets utsendte ved det nyopprettede kontoret i Seoul. Nå har hun tatt med seg et knippe innkjøpere, influensere og andre lakseinteresserte koreanere til Norge.

Pop i Korea
Sør-Korea har de siste årene hatt en markant vekst i etterspørselen etter norsk sjømat, og norsk laks har en markedsandel på 91 prosent. Hjortdahl beskriver et dynamisk marked i vekst.

Ifølge sjømatrådets markedsinnsikt ble det eksportert 32.603 tonn laks til Sør-Korea i 2025, til en verdi av 3,6 milliarder kroner. Til sammenligning gikk det laks til Kina til en verdi av 8,1 milliarder kroner, og 3,2 milliarder kroner til Japan – som tidligere var det største laksemarkedet i Asia.

– Sør-Korea er i hovedsak et fersk laks-marked. Det meste er rått, mye sushi og sashimi, sier Hjortdahl til iLaks.

Koreanerne er også veldig fremoverlente på netthandel, forteller hun. Det er populært å få laksen levert på døren. Fra 2024 til 2025 hadde nettsalget doblet seg fra åtte til 15 prosent.

– Det er ganske mye, med tanke på at restaurantmarkedet tar 60 prosent av laksen.

Les også: Mer enn bare sushi: Norsk laks får fotfeste i Asia

– Laks kommer fra Norge
– Sør-Korea er det nest største markedet i Asia. Kun Kina er større, sier Hjortdahl.

– Hvordan skal dere sikre at norsk laks står sterkt i Sør-Korea også fremover?

– Vi har mange spennende aktiviteter, jobber aktivt med markedsføring og kommunikasjon, og har tett dialog med verdikjeden. Importører, forhandlere, distributører, restaurantbransjen.. Siden en stor andel av laksen går til restaurantbransjen, satser vi veldig inn mot dette markedet, forklarer Hjortdahl.

Geonyoung Lee, som er butikkansvarlig i kjeden Emart, bekrefter at markedet for norsk laks er digert.

– I Korea tenker folk at laks kommer fra Norge. Det er en veletablert oppfatning. Så endrer prisene seg en del, og det spiller også inn på etterspørselen, forteller han til iLaks.

Får betalt i laks
Sjømatrådets reklamesnutter med superspiss Erling Braut Haaland går sin seiersgang, og får æren for oppsving i laksesalget til en rekke land. Også i Korea satses det tungt på influensere. Til forskjell fra Haaland, som trolig tar seg godt betalt for samarbeidet, nøyer koreanske influensere seg med munnfuller.

– Norsk laks har en ekstremt høy markedsandel i Korea. To av de vi har med oss til Norge er influensere, og de får betalt i norsk laks. Det sier litt om hvor sterk posisjon vi har i Korea, når influensere går med på å kun ta betalt i laks, sier Hjortdahl.

Sjømatambassadøren forklarer at Sør-Korea er et «underholdningsmarked», og at norsk laks er svært populært blant unge koreanere.

– De konsumerer innhold på en litt annen måte enn mange andre markeder, tror jeg. Så er det mer troverdig når noen andre snakker om laks på vegne av oss, og på målgruppens premisser. De kan kommunisere på en annen måte enn oss, sier hun om influenser-samarbeidet.

Les også: Sjømatrådet holder Haaland-summen hemmelig. Nå deler Marit Bjørgen hva hun fikk.

Fisk og friluftsliv
Hjortdahl forteller at hundrevis av påvirkere søkte om å få være med på sjømatrådets kampanje «Norwegian Salmon is Always Right». Camping-influenseren Lee Suhyun er blant de 40 utvalgte. Hun mener at laks er en underkommunisert råvare for friluftslivet.

– Jeg ønsker å vise frem at laks er perfekt mat på tur. Det er en enkel ingrediens som krever lite tilbehør, og som kan tilberedes på mange ulike måter, sier hun til iLaks.

Suhyun ble nysgjerrig på Norge gjennom merkevaren norsk laks, og er glad for å få oppleve landet på nært hold. Nå venter besøk på slakterier, oppdrettsanlegg og fôrsentraler for friluftsentusiasten.

– Jeg liker godt det fokuset som er på bærekraft her, sier hun.