Stortingets behandling av Havbruksmeldingen innebærer en vesentlig endring i rammene for behandlingen av trafikklysene våren 2026. Endringen omfatter både vurderingen av nedtrekk og vurderingen av vekst.
Stortinget er vårt høyeste politiske organ og når regjeringen fremlegger en stortingsmelding og stortingets flertall deretter gir tydelige styringssignaler skal de selvsagt følges av regjeringen etterpå. Stortinget uttrykte misnøye med trafikklyssystemet ved behandlingen av meldingen og i forliksavtalen mellom de fleste partiene i Næringskomiteen om havbruksmeldingen ble det slått fast at «Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning.» I et plenarvedtak ble det så slått fast at: «Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, …»
Det er disse styringssignalene regjeringen selvsagt må ta på alvor når de nå behandler trafikklysene og vurderer nedtrekk og vekst fra 2026 og framover.
Den eneste evalueringen av trafikklyssystemet som foreligger er den internasjonale evalueringsrapporten som ble fremlagt i 2021. Spørsmålet om faktisk og målbar miljøpåvirkning er her særlig behandlet i kapittel 5 «System performance». Her påpeker den internasjonale evalueringskomiteen betydningen av å finne referanser for et så teoribasert system i andre målbare resultater, og de understreker samtidig at de forventet en målbar effekt om systemet fungerer. Da rapporten ble skrevet i 2021 var det kun gjennomført ett nedtrekk. Dette erkjenner komiteen, men de skriver allikevel i sin rapport (s.28):
«Despite this low incidence of ‘red light’ occurrences, it should be possible to detect an effect associated with the TLS classification. Wild salmonid populations in areas consistently classified as red should show some evidence of decline, while those in areas consistently green should remain relatively stable (in the absence of any major area-wide intervention). Although, as suggested by Vollset et al. (2016), population-level effects of salmon lice on wild salmon cannot be estimated independently of the other factors that affect marine survival, one would expect that if the TLS was working as expected, there would be some measurable signal associated with classification.
Sagt med andre ord: Selv om evalueringskomiteen har tatt hensyn til at det er mange forhold som kan påvirke villaksens overlevelse i naturen mener komiteen at det skulle vært målbare effekter dersom Trafikklyssystemet virket som forutsatt.
I 2026 er vi i en situasjon der vi har hatt ytterligere to nedtrekk i 2022 og 2024 og nedtrekkene har fått virke i flere år. Da er det enda større grunn til å mene at nedtrekkene bør ha gitt målbare effekter, dersom de har virket som forutsatt.
Det er samtidig viktig at den internasjonale evalueringskomiteen ikke bare beskrev situasjonen. De kom også med konkrete forslag til tiltak. I det nevnte kapittel 5 presenterer den internasjonale evalueringskomiteen to forslag til tiltak som nettopp skal bidra til å kvalitetssikre at trafikklyssystemet fungerer som forutsatt.
Disse forslagene er ikke fulgt opp. Det bekreftes i et notat til Nærings- og Fiskeridepartementet om Ekspertgruppens og Styringsgruppens oppfølging av den internasjonale evalueringen av Trafikklyssystemet som ble publisert 19. januar i år, antakelig som et innspill til departementets pågående saksbehandling av spørsmålet om nedtrekk og vekst i 2026. Evalueringskomiteens to forslag i kapittel 5 betegnes R 14 og R 15. For R 14 presiserer medlemmer av Ekspertgruppen og Styringsgruppen i notatet at oppfølgingen av dette punktet ligger utenfor gruppenes mandat og budsjett. For R 15 presiseres det at oppfølging av forslaget forutsetter beslutninger på politisk nivå. Notatet viser så til noen forskningsrapporter og offentlige utredninger som kan belyse de problemstillinger som reises i kapittel 5 i evalueringskomiteens rapport, men det foretas ingen vurdering av om disse rapportene og utredningene faktisk svarer på de problemstillingene evalueringskomiteen tar opp.
Styringsgruppen illustrerer for øvrig viktigheten av den problemstillingen den internasjonale evalueringskomiteen tok opp i kapittel 5 i sin rapport i en kronikk i Intrafish 22. mai 2025. Her heter det:
«Tilsvarende modeller som benyttes i Trafikklyssystemet, er det vanlig å bruke for å finne sammenhenger i komplekse problemstillinger hvor det ikke er mulig å direkte måle situasjonen presist i naturen. De aller fleste av oss følger med på værmeldinga som også baseres på slike modeller.»
Det er kanskje riktig at værmeldingene er basert på liknende modeller, men forskjellen fra Trafikklyssystemet er at værmeldingene sjekkes mot faktiske forhold kontinuerlig – vi ser jo hvordan været blir. Metodene som brukes kan derfor kontinuerlig forbedres slik at de blir så treffsikre som mulig. En slik enkel og løpende sjekk mot virkeligheten får man ikke med Trafikklyssystemet, og det er denne grunnleggende mangelen den internasjonale evalueringskomiteen adresserte i kapittel 5 i sin rapport.
Hva betyr så dette for regjeringens håndtering av trafikklysene i 2026?
En lojal oppfølging av stortingets vedtak innebærer at departementet må ta det på alvor når det fortsatt ikke finnes målbare uavhengige resultater som bekrefter at trafikklysene virker som forutsatt.
Konsekvensen må for det første bli at det ikke gjennomføres nye inngrep i form av nedtrekk uansett hvilken konklusjon Ekspertgruppen og Styringsgruppen har kommet til ved den årlige evalueringen.
For det andre må det vurderes hvilken betydning dette får for vurderingen av vekst. Mangelen på målbare resultater svekker legitimiteten av de årlige evalueringene som grunnlag for forskjellsbehandling mellom oppdretterne i ulike produksjonsområder. Der er derfor grunn til å reise spørsmål ved om de oppdretterne som er forskjellsbehandlet ved at deres produksjonskapasitet er redusert ved tidligere nedtrekk bør få kompensasjon gjennom tildeling av vekst i år.
Som jeg har påpekt i en tidligere artikkel på iLaks har departementet etter dagens regelverk adgang til å gi forskrift om vekst.
Jeg har siden 2017 arbeidet for oppdretterne på Vestlandet med spørsmål knyttet til trafikklyssystemet. Synspunktene i denne artikkelen er mine egne
