En rekke bemanningsforetak møter staten i lagmannsretten i en sak som kan få vidtrekkende konsekvenser for norsk arbeidsliv.
Kjernen i den omfattende rettssaken er om de nye innleiereglene bryter EØS‑avtalens bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft, tjenester og etableringsrett.
En rekke bemanningsforetak har saksøkt staten med påstand om at innstrammingene hindrer utenlandske arbeidere og byråer i å operere i Norge, og at regelverket dermed utgjør en ulovlig restriksjon som har påført bransjen store økonomiske tap.
Mens norske myndigheter forsvarer innstrammingene, mener ESA – EFTAs overvåkingsorgan, som passer på at Norge følger EØS‑reglene – at regelverket kolliderer med EØS‑avtalens grunnleggende prinsipper.
– ESA sier Norge bryter EØS-avtalen, og vi bygger vårt erstatningskrav på dette. Det skal lagmannsretten ta stilling til, sier Advokat Nicolay Skarning fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, til iLaks.
ESA har allerede sendt flere kritiske brev til Norge, som iLaks har fått innsyn i, og fastholder at regelverket er i strid med EØS-retten. Ifølge Skarning kan ESA reise traktatbruddssak mot Norge når lagmannsrettssaken er ferdig.
– Tre av våre klienter gikk konkurs
Skarning mener konsekvensene av regelendringene har vært alvorlige – både for bemanningsforetak og for næringslivet som bruker dem.
Nicolay Skarning, advokat og partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Simonsen Vogt Wiig– Reglene har vært veldig skadelige for byråene, deres kunder og fleksibiliteten i norsk næringsliv. Mange byråer er gått konkurs, og Norge får ikke inn tilstrekkelig med fagarbeidere, for eksempel innen bygg. Alle kostnader øker, sier han.
– Tre av våre 13 klienter gikk konkurs som en direkte følge av disse reglene, legger han til.
Lagmannsretten skal behandle saken i oktober. Skarning forventer at saken vil gå hele veien til Høyesterett og dermed ikke bli bestemt før neste år.
Les også: NNN avviser kritikken: – Skivebom
– ESA mener Norge bryter EØS-avtalen
Skarning mener prosessen bak regelendringene var politisk styrt av LO, og at konsekvensene for norsk næringsliv har vært dramatiske.
– LO møter ledelsen i regjeringen fast annenhver mandag på Folkets Hus i Oslo. Der, bak lukkede dører, bestemmer de hva som skal gjøres fremover, sier han.
Han viser til at 121 bedrifter svarte på høringen om innleiereglene, mange med sterke protester og innsigelser.
– Men det var kun LO som ble hørt. Det er vår oppfatning – og noe det kommer spørsmål om på Stortinget fremover – at LO har hatt det siste ordet i denne saken, sier Skarning.
Han peker særlig på møtene i det han beskriver som “den konfidensielle Samarbeidskomiteen LO–AP”.
– Den sterke begrensningen på bemanningsbyråene ble derfor ensidig og for sterk, sier han.
Hofseth, Sjømat Norge og Sjømatbedriftene mener innleiereglene svekker fleksibiliteten og fører til flere permitteringer. Foto: Mats Mørk– Utfallet avgjør Norges konkurransekraft
Advokaten mener saken har stor betydning for hele det norske arbeidslivet.
– Vinner vi, så opprettes den balansen norsk næringsliv og Norge trenger.
– Hvis vi taper, mister Norge konkurransekraft, og LO kan fortsette å sette høringer til side gjennom den konfidensielle Samarbeidskomiteen LO–AP. Gründere og rike flytter til Sverige og Sveits fordi næringslivsreglene dikteres av én part, uten balanse mot næringslivets behov.
SMB Norge og Norske Skipsverft har allerede gått inn som støttespillere i saken. Advokatfirmaet har også forsøkt å få med Sjømatbedriftene, men ifølge Skarning har verken Robert Eriksson eller organisasjonen svart på henvendelsene.
– Vi har ikke hørt noe fra Robert Eriksson og Sjømatbedriftene. Vi trenger at Sjømatbedriftene går aktivt inn i saken mot staten for å styrke årets viktigste søksmål for norsk næringsliv, sier han.
