Fearnley: – Utfordringene med å være liten har aldri vært større

Konsolideringsbølgen i havbruksnæringen stopper ikke i 2026, mener meglerhuset.

2025 ble året der de store virkelig ble større. Mowi kjøpte Nova Sea, Cermaq tok over Grieg Seafoods virksomhet i Finnmark og Canada, Alsaker slukte Bolaks – og flere av verdens største lakseoppdrettere har meldt seg på i kampen om Lingalaks.

I et marked som allerede domineres av noen få giganter, peker utviklingen tydelig mot enda større konsentrasjon i årene som kommer, mener Fearnley.

Meglerhusets sjømatteam forventer både flere store oppkjøp og en stadig tydeligere todeling av næringen – der strengere regulatoriske krav, økende kapitalbehov og raskt utviklende teknologi gjør det stadig vanskeligere å være liten.

Fearnley‑analytiker Theodor Rosenberg er ikke i tvil: Konsolideringen i næringen kommer til å fortsette i tiden fremover og toppsjiktet vil gradvis konsentreres rundt færre aktører.

– Hvis man ser på enhetene som er på Oslo Børs i dag, så har man omtrent seks store oppdrettere. Jeg hadde ikke blitt forundret om det tallet ble redusert til rundt fire eller fem om fem til ti år. Det er absolutt den veien det går, så det ville ikke overrasket meg, sier han til iLaks.

– Aldri vært vanskeligere å være liten
Nils Thommesen, ansvarlig for investment banking sjømat i Fearnley, sier seg enig. Han mener at rammevilkår og kompleksitet nå presser mindre aktører hardere enn noen gang.

– Jeg tror utfordringene med å være liten aldri har vært større. Da er det naturlig å tro at konsolideringsbølgen bare vil fortsette.

Han peker på at det knapt finnes store privateide selskaper igjen som ikke allerede er kjøpt opp eller i spill.

– Det er heller ikke så mange private selskaper igjen på størrelse med Nova Sea. Det var nok mange som hadde trodd at det var et av de siste selskapene som ville bli slukt. Så det er nok mange der ute som vurderer salg, som man ikke hadde trodd for et par år siden.

Les også: Her er verdens 20 største lakseoppdrettere

Byråkrati og grunnrente treffer skjevt
Rosenberg mener at regulatoriske endringer de siste årene har forsterket forskjellene mellom store og små.

– Byråkratiet knyttet til grunnrenteskatten og normprisrapporteringen har etter vår vurdering gjort det vanskeligere for mindre aktører å henge med. Ordningene krever økt og løpende ressursbruk til rapportering og administrasjon, noe som relativt sett belaster mindre organisasjoner tyngre enn de større.

Dette er i tråd med det flere familieoppdrettere har uttrykt: at summen av rapportering, skatter og økt kompleksitet gjør det stadig mer krevende å drive i liten skala.

Lukkede anlegg blir for «big boys only»
Fearnley mener at den nye ordningen som åpner for å produsere på nedtrukket kapasitet i lukkede anlegg, vil forsterke konsolideringen ytterligere.

– Når man åpner for å produsere på nedtrukket kapasitet i lukkede anlegg, og investeringskravene det medfører, så vil det underbygge trenden med fortsatt konsolidering, tror vi, sier Rosenberg.

Han peker på at teknologien i praksis favoriserer store aktører.

– Det gir mer mening å ha større enheter som kan ha bedre biologisk kontroll og dypere lommer til å bære investeringene. De har også mer fleksibilitet på hvordan slike investeringer kan finansieres i kapitalmarkedet.

Thommesen er enig – lukket produksjon kan raskt bli en «big boys only»-klubb:

– Å bruke lukket teknologi til å få tilbake kapasitet burde gagne de større aktørene mer enn de små. De små har mindre kapasitet å få tilbake, og det blir ikke så mange tonn å hente ved å gå over til lukkede anlegg, som fremdeles krever store investeringer.