Måsøval om Mattilsynets revisjonsrapport: – Bekrefter at vi jobber riktig

Tilsynsmyndigheten avdekket et avvik og to forbedringspunkter.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Mattilsynet har gjennomført flere internrevisjoner av oppdrettsselskaper i løpet av dette året.

På sitt besøk hos Måsøval har Mattilsynet avdekket ett avvik og to forbedringspunkter. Avviket var knyttet til risikostyring, planer og tiltak, mens forbedringspunktene gjaldt mål og delmål, samt avvikshåndtering.

– Revisjonen og rapporten fra Mattilsynet, har vært en positiv opplevelse og bekrefter at vi jobber riktig, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Gunnel Fottland til iLaks.

Nytt styringssystem
Hun opplyser at det børsnoterte selskapet det siste året har vedtatt en ny strategi for konsernet og fått på plass et nytt styringssystem.

– Vi har vært åpne med Mattilsynet om hva som gjenstår å få på plass. Vi er igang med å styrke risikostyring og ser frem til en konstruktiv dialog med Mattilsynet om hvordan avviket skal korrigeres. De to forbedringspunktene er vi også i gang med å rette opp i.

Ifølge Fottland er selskapet glade for det arbeidet som Mattilsynet gjør.

– Vi ser positivt på at Mattilsynet gjennomfører systemrevisjoner hos selskapene, siden vi mener åpenhet og transparens er grunnleggende for tillit mellom aktørene, markedet og myndighetene, sier hun og legger til:

– Revisjonene gir et godt grunnlag for konstruktiv dialog og utvikling, slik at både næringen og myndighetene kan utføre sine roller på en best mulig måte.

Mangler knyttet til kartlegging av farer og problemer
Avviket som ble avdekket gjaldt mangler knyttet til kartlegging av farer og problemer, og tilhørende vurdering av risiko. Mattilsynet gjorde følgende observasjoner:

• • • Mangler et overordnet, felles risikobilde innen fiskehelse og -velferd.
    • Risikokartlegginger og -vurderinger er ikke oppdaterte, og de kan ikke vise hvordan de systematisk vurderer, beslutter eller måler effekten av risikoreduserende tiltak.
    • En risikoanalyse fra 2019 (datert 2025) manglet konkrete risikoreduserende tiltak.
    • Evalueringer av tidligere utbrudd (H22) resulterte i handlingsplaner, men prioritering og forventet effekt av risikoreduserende tiltak er uklare.
    • Mangelfull datainnsamling og aggregering for beslutningsstøtte knyttet til produksjonsdata.
    • Utilstrekkelige risikovurderinger og barrierer for å sikre god velferd under håndteringsoperasjoner, som er identifisert som en hovedårsak til dødelighet.
    • Høy risiko for lusesmitte på visse lokaliteter (Espnestaren og Fjølværet) i 2025, men de tilhørende lusehåndteringsstrategiene mangler spesifikke forebyggende tiltak.
    • Uklare kompenserende tiltak for planlagt utfasing av rensefisk.
    • Ledelsen mangler dokumentasjon på mange av risikovurderingene og en proaktiv tilnærming.

Forbedringspunkter
Mattilsynet har sett at Måsøval har fastsatt overordnede mål, men påpeker mangler knyttet til konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, samt utarbeidelse av planer og tiltak for å oppnå målene. Tilsynet saumfarte dokumentasjonen de fikk og fant at:

• • • Overordnede mål for 2025-2030 er på plass, men er ikke brutt ned til avdelingsnivå med tilhørende planer og tiltak.
    • Den rullerende 12-månedersdødeligheten i 2025 var 18,5 prosent, betydelig høyere enn 2030-målet på under åtteprosent, noe som indikerer mangel på tidsbestemte planer for å nå målet.
    • Strategi, handlingsplaner og mål på avdelingsnivå var igangsatt, men ikke implementert.

Systemrevisjonen fremhever også at Måsøval har mangler knyttet til rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen. Dette er blant funnene:

• • • Et nytt system for avvikshåndtering (OptiMa) har bare vært i drift i to måneder, og effekten er ennå uklar.
    • Mangel på klarhet i hvordan rotårsaksanalyser utføres, og hvordan avvik bidrar til kontinuerlig forbedring.
    • Gjentatte alvorlige hendelser med forøket dødelighet i forbindelse med avlusingsoperasjoner, og et erkjent behov for å forbedre kvaliteten på avviksbehandlingen.
    • Svak læringsoverføring på tvers i organisasjonen til tross for ukentlige møter.

Bakgrunnen for revisjonen
I fjor døde 57,8 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret i sjøfasen i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018.

Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil. Det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hattdårlig velferd. Behandling og sykdom er to mulige bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.