– EBITDA er ikke perfekt, men det er en OK proxy for kontantstrøm

Den tidligere Mowi-direktøren mener at EBITDA gir et misvisende bilde av lønnsomheten i landbasert oppdrett. Salmon Evolution og Pareto‑analytiker Henrik Knutsen peker på at mye av kapitalen i landbaserte anlegg er investeringer som varer i tiår – og at bildet derfor er mer nyansert.

Tidligere Mowi‑direktør Alan Cook har skapt debatt med sitt innlegg om hvordan han mener EBITDA gir et misvisende bilde av lønnsomheten i landbasert oppdrett.

I en kommentar til innlegget skriver finansdirektør i Salmon Evolution, Trond Vadset Veibust, at mye av kritikken bygger på en forenklet forståelse av kostnadsstrukturen i landbaserte anlegg.

Han peker på at en stor del av investeringene i landbaserte anlegg er langvarige og ikke må reinvesteres ofte.

– Majoriteten av investeringene våre er betong, stål og rør – elementer som kan vare i hundre år. Empire State Building ble bygget på 1930‑tallet og brukes fortsatt som et kontorbygg, skriver Veibust.

– En ok proxy
Veibust trekker frem behovet for sammenlignbarhet med konvensjonell oppdrett.

– Landbasert oppdrett er fokusert på EBITDA for å få en «apple-to-apple» sammenligning av inntjening (kostnader) med den konvensjonelle industrien. En landbasert oppdretter bruker betong, pumper og rør (som avskrives) for å skape vekst, mens konvensjonelle kjøper en konsesjon (ingen avskrivning). Begge metoder har et lignende CAPEX per kilo.

Han erkjenner samtidig at måleparameteren har sine svakheter..

– EBITDA er ikke perfekt, men det er en OK proxy for kontantstrøm, skriver Veibust.

Les også: Landbaserte oppdretteres klokkertro på EBITDA skjuler et reelt problem

Mye engangsinvesteringer
Pareto‑analytiker Henrik Knutsen mener Vadset Veibust har et poeng:

– En stor del av CAPEX i landbaserte anlegg går til prosjektering, sprenging og betong, og dette er investeringer man bare gjør én gang.

Samtidig understreker Knutsen at det ikke betyr at EBITDA alene gir et fullgodt bilde av lønnsomheten.

– Når det gjelder EBITDA, så gir det et visst bilde av lønnsomheten, men jeg mener man må justere for hvor mye replacement‑CAPEX som faktisk er nødvendig. Jeg ville sagt at en EBIT per kilo justert for gjenanskaffelsesbehov er et bedre mål enn EBITDA per kilo, men da må de «justerte avskrivningene» tilpasses de faktiske gjenanskaffelsesbehovene. Dette er en en øvelse Salmon Evolution eksempelvis allerede har fremvist, og noe investorene forstår, sier han.

Han peker på at store anlegg har mange elementer som står seg over tid, og som ikke må reinvesteres.

– I forbindelse med bygging av flere landbaserte anlegg er det mange elementer man ikke trenger å investere i på nytt. Hvis man klarer å skille mellom investeringer som må byttes ut og de som står seg over tid, vil man ende opp med en justert EBIT per kilo. Det ville nok være den beste proxyen, sier Knutsen.