Arbeidet med Havbruksmeldingen er godt i gang. Fiskeri- og havministeren er tydelig på hva fokuset hennes er.
Arbeiderpartiet fikk fornyet tillit etter stortingsvalget i høst, og det ble noen utskiftinger, både i Regjeringen og i Stortinget. En av dem som fikk fornyet tillit er fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Før sommeren la hun frem Havbruksmeldingen for Stortinget. Etter stortingsbehandlingen fikk hun og Regjeringen et omfattende oppdrag.
– Jeg er veldig glad for at Stortinget stilte seg bak hovedlinjene i Havbruksmeldingen, som handler om at det skulle være individuelle incentiver som gjør at det skal lønne seg å ha lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd, sier hun til iLaks.
Les også: Dette er de 25 mektigste i norsk oppdrettsnæring
Ubesvarte spørsmål
Sivertsen Næss og departementet jobber nå videre med meldingen – i den retningen som Stortinget pekte.
– Vi følger selvsagt opp det Stortinget ønsker, blant annet med å se på modellen vi la frem og utvikle den ytterligere, sier hun og legger til:
– Og det var jeg tydelig på da jeg la frem Havbruksmeldingen, at det var en del ubesvarte spørsmål som vi måtte bruke mer tid på. Også ikke minst for å involvere næringen i den jobben som skulle gjøres videre.
Ifølge statsråden vil arbeidet blant annet innebære å utrede ytterligere den modellen som hun har presentert. I tillegg vil de se på NOU-en, Havbruksutvalgets modell. Og så skal de vurdere dette opp mot den gjeldende Trafikklyssystem-modellen.
– Det arbeidet er vi godt i gang med. Jeg ser for meg en form for tredeling på hvordan beslutningsprosessen vil foregå, forteller Næss.

Tredelt modell
Arbeidet er organisert i lusekontroll, innholdet i hva en akvakulturtillatelse skal innebære, samt hvordan forvaltningen skal jobbe. Det er et sammensatt og komplekst arbeid.
– Det første vi vil se på er luseregulering. Og når det er gjort skal vi gå inn på å se på hva en akvakulturtillatelse skal inneholde. I meldingen fremgikk det forslag om å flytte mer over til forskrift, å gjøre det mer likt og forenklende. Det tredje blir å se på selve innretningen av forvaltningen, opplyser ministeren.
Hun understreker at arbeidet pågår samtidig, men at beslutningsprosessen vil skje stegvis.
– Parallelt med dette vil man også se på sirkulærøkonomi og havbruk til havs. Det er mange prosesser. Det er noe med å se på helheten før man kan konkludere, skyter hun inn.
Individuell konkurransekraft
Marianne Sivertsen Næss forteller at de har et særlig fokus på hvordan man skal kunne sikre virkemidler som stimulerer oppdretterne til å drive godt, samtidig som dyrevelferden har topp prioritet.
– Det viktige her er de individuelle incentivene, som gjør at den enkelte aktør har konkurransestyrke. Det skal ikke medføre en svekket konkurranseevne, det at man skal ta hensyn til dyrevelferd. Det skal heller være en motor for utviklingen fremover, slår hun fast.
– Det at man driver på en bra måte skal lønne seg. Og igjen; det er de individuelle incentivene som handler lav miljøpåvirkning og dyrevelferd. Det gjelder å få dødeligheten ned og dyrevelferden opp, presiserer Næss.

FOU-tillatelsene i spill?
Stortinget har skissert at arbeidet med å konkretisere en ny politisk innretning vil ta to til fire år. Statsråden er utålmodig, men innser at ting vil ta tid.
– Det viktigste for meg nå er at det vi lander er grundig utredet, at næringen er godt involvert i det arbeidet som vi gjør fremover, men samtidig så må vi holde tempo. Jeg vet at mange er utålmodig, og det er jeg også. Så for min del så raskt som mulig, men samtidig så godt at resultatet står seg over tid, sier hun.
Et tema som har kommet opp i den seneste tiden er skjebnen til de 77 forskningstillatelsene. Sivertsen Næss understreker at disse vil være en del av den samlede vurderingen.
– En del av oppfølgningen av Havbruksmeldingen går på å avklare hvordan de hensynene skal ivaretas i en ny modell, sier hun.
– Man gjør ikke noen vesentlige endringer før det?
– Nei, dagens system vil gjelde frem til vi har etablert noe nytt, svarer statsråden.






