Og den beste laksen er norsk.
DNB Carnegie har bestilt en unik forskningsstudie fra Nofima for å identifisere forskjellen i kvalitet mellom laks fra ulike oppdrettsland og oppdrettsteknologier. Studien har tatt et dypt dykk i kjøttkvalitet, tekstur, kondisjonsfaktor, utbytte, farge og næringssammensetning (omega-3 og tungmetallinnhold), og avdekket vesentlige forskjeller mellom geografiske områder og teknologier.
“Laks fra Norge oppnådde den høyeste gjennomsnittlige poengsummen av de 12 testkategoriene, men alle regioner/teknologier fikk toppkarakterer i minst én av testene. Noen resultater virket gjensidig utelukkende, der en seier i én kategori gikk på bekostning av en annen. Kvaliteten på chilensk laks overrasket oss positivt, mens standardavviket for resultatene var høyest for nye teknologier og regioner,” skriver DNB Carnegie i rapporten.
Slik gjennomførte de studien
Kjølt fersk, hodesløyd (HOG) superior laks ble hentet fra Norge, Chile, Færøyene, Island, Skottland, et resirkuleringsanlegg (RAS) og et hybrid gjennomstrømningsanlegg (HFS) og deretter sendt til Nofima for kvalitetstesting. En homogen tilstand ved levering var avgjørende; Flere leveranser måtte sendes på nytt to eller tre ganger for å sikre en akseptabel kjernetemperatur. Kompleksiteten i innkjøpslogistikk og tollgodkjenninger for import resulterte i at prosjektet varte i flere måneder. Nofima testet for kvalitetsfaktorer og analyserte nærings- og kjemisk sammensetning ved sine anlegg i Oslo og Bergen.
Norge endte på topp, men det var stor variasjon i resultatscore. Norge rapporterte den høyeste gjennomsnittsscoren, og toppet tester for filetutbytte og fasthet, men like viktig var det at de aldri kom sist, og de hadde det laveste standardavviket i scoreresultatene, noe som sannsynligvis tyder på en moden region. Færøyene toppet omega-3 (DHA/EPA)-testen, men scoret lavt på farge og fasthet. RAS viste toppresultater i fasthet og proteininnhold, men hadde lavt utbytte og fettinnhold. HFS hadde den beste kondisjonsfaktoren og fargen, men scoret lavt på fasthet og såkalt gaping. Norge kom ut med den høyeste gjennomsnittsscoren, tett fulgt av Chile og Færøyene, med landbaserte teknologier på mellomplassene, og Skottland/Island i den nedre enden i denne studien. Standardavviket var høyt for nye teknologier og regioner (landbasert og Island), mens etablerte regioner (Chile og Norge) hadde den laveste variasjonen i testpoengsum.
Premiumprising
“Historisk sett har prishierarkiet plassert Chile i den nedre enden, etterfulgt av Norge, noe våre tester viser at kanskje ikke er berettiget. Gitt Norges og Chiles betydelige markedsandel av den globale produksjonen (henholdsvis 50 og 25 prosent), kan det være vanskelig å kreve en premiumpris sammenlignet med mindre nisjeregioner eller teknologier. Landbasert oppdrett krever for tiden spingesialisert fôr og forhold, noe som påvirker resultatene, men over tid kan omega-3-innholdet sannsynligvis forbedres. Filettutbytte og kjøttfasthet vil være avgjørende for en prosessor, mens farge, kondisjonsfaktor og gap er viktigere for restaurantmarkedet. Som sådan er norsk laks godt egnet for bearbeiding, mens HFS er mer egnet for sushi eller restaurantmarkedet,” skriver DNB Carnegie i rapporten.
“Hvordan oversettes det til aksjekurser? Vi mener denne rapporten kan brukes som et utgangspunkt for diskusjon snarere enn å trekke konkrete konklusjoner om aksjekurspåvirkning. Kvalitetsmessig finner vi lite bevis for at norsk og chilensk laks bør selges med rabatt til andre regioner. Landbasert kvalitet har noen begrensninger, men virker godt egnet for det eksklusive restaurantmarkedet, noe som gir troverdighet til argumentet om en premium salgspris.”
