Nasjonalbudsjettet peker på beredskap – men glemmer sjømat

I en krisesituasjon kan norskekysten bli Europas spiskammer, men da må beredskapen styrkes betraktelig.

Koronapandemien, globale forsyningsproblemer og Trumps pågående krig mot verdenshandelen ble en brutal påminnelse om at Norge kan måtte ta et større ansvar for egen forsyning i en fremtidig krise.

Allerede i første avsnitt i Nasjonalbudsjettet for 2026 løfter Støre-regjeringen frem beredskap som en hovedprioritet. Det pekes på behovet for å styrke både forsvar og sivile beredskapstiltak, og å gjøre matsystemene mer robuste mot kriser.

Men til tross for at Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat i fjor, tilsvarende 38 millioner måltider hver eneste dag, er sjømatens rolle i beredskapen ikke nevnt i neste års budsjett.

I dagens nasjonale beredskapsplan spiller sjømat en marginal rolle, forteller Nofima-forsker Audun Iversen.

– Fiskens rolle har vært underkommunisert i beredskapen. I totalberedskapsutvalget ble sjømat nevnt én gang, i et ganske stort dokument. Vi langs kysten synes jo dette er litt merkelig, fordi i tidligere kriser har det vært sild og poteter som har berget oss, sier han til iLaks.

– Kan bli fôrmangel
Iversen leder prosjektet «Sjømatens rolle i norsk matberedskap», finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Prosjektet er så vidt i gang, men forskerne ser allerede flere kritiske sårbarheter som må håndteres dersom Norge skal kunne sikre egen matforsyning i en krisesituasjon.

– I teorien har vi mer enn nok mat til å forsyne Norge. Men det er gitt at alt av produksjon og import av råvarer fortsetter slik det gjør i dag, sier Iversen.

Han peker på at fôret som brukes i oppdrettsnæringen er sterkt avhengig av importerte råvarer:

– Oppdrettsnæringen importerer per i dag 92 prosent av fôringrediensene sine. I en krise kan man måtte importere fôret fra andre land enn tidligere, importere mindre fôringredienser og bruke mer av våre egne råvarer, eller redusere produksjonen.

Les også: Statsbudsjettet: Forventer grunnrenteproveny på fire milliarder kroner

Sårbarheter i forsyningskjedene
Sjømat Norge har også løftet frem den samme problemstillingen i sitt høringsinnspill til regjeringens arbeid med «Fremtidens matsystemer».

Organisasjonen understreker at sjømat må få en nøkkelrolle i norsk matberedskap og at norsk sjømatproduksjon alene kan dekke to tredeler av befolkningens kaloribehov i en krisesituasjon.

En rapport fra Oslo Economics, bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, peker på mange av de samme utfordringene.

Ifølge rapporten er mangel på diversifisering i leverandørkjeder, avhengighet av importerte innsatsfaktorer og sårbar logistikk blant de største risikoene for norsk matberedskap.

Rapporten konkluderer med at «langvarige eller samtidige sjokk i forsyningskjedene kan gi betydelige konsekvenser for norsk matforsyning» og anbefaler blant annet lagerstrategier for kritiske innsatsfaktorer og investering i mer robust infrastruktur.

Dette er problemstillinger Iversen og hans kolleger nå skal se nærmere på:

– I krisesituasjoner kan det være problemer med tilgangen på fôr og andre innsatsfaktorer. Det kan også være utfordringer med logistikk og transport. Så målet med studien er å identifisere slike sårbarheter.

Salt og strøm
Et argument mot sjømatens rolle i beredskapen har vært at fisken ikke kan lagres lenge. Det avviser Iversen:

– Tidligere har noen sagt at sjømaten har hatt en så liten rolle i beredskapen fordi den ikke kan oppbevares så lenge. Men det er en liten misforståelse. Vi har konservert fisk i tusenvis av år i Norge. Så lenge vi har salt og energi til å holde fryselagrene i gang, så er det store muligheter for å konservere og oppbevare fisk.

Utfordringen er snarere kapasitet:

– Mesteparten av dagens logistikk er designet for å få fisken så fort som mulig ut av landet. Vi har ikke frysekapasitet til å oppbevare 2,8 millioner tonn sjømat. Så vi skal også se på de reelle begrensningene som finnes.

Et annet spørsmål handler om hvordan Norge selv kan utnytte mer av fisken dersom eksporten skulle stoppe opp.

– Videreforedling i Norge vil også kunne bli en viktig faktor, hvis vi skal spise mer av fisken selv. Vi eksporterer det meste av fisken som lite foredlet. Skal vi bruke mer selv, trenger vi trolig mer foredlingskapasitet her hjemme, sier Iversen.

Viktig for Europa
Iversen understreker at sjømat ikke bare er viktig for Norge, men også for Europas matberedskap:

– Det er heller ikke slik at verden vil slutte å etterspørre 2,8 millioner tonn sjømat, så Norge vil fortsatt være viktige for matberedskapen i hele Europa under en krise.

Prosjektet skal gå over halvannet år og munne ut i anbefalinger til regjeringen.

– Vi er så vidt i gang med prosjektet, så vi er veldig spente på hva som kan komme ut av det. Det skal selvfølgelig ende opp i noen anbefalinger til regjeringen om hvordan styrke beredskapen. Hva sjømat kan bidra til i en krisesituasjon og hva som må til for at vi skal kunne utnytte dette potensialet. Så vi håper det vil kunne få ganske store konsekvenser, sier Iversen.