Konsesjonsverdier i spill – havbruksnæringen trenger stabile rammevilkår 

Havbruksnæringen står foran store endringer. Høsten 2025 er det varslet at en miljøteknologiordning skal tre i kraft – først med krav om nullutslipp, deretter med utvidelse til lavutslippsløsninger i 2026. Samtidig er det planer om at vi skal bevege oss bort fra dagens MTB- og trafikklyssystem og over til et nytt kvoteregime for lakselus. Selskapskonsesjoner for matfisk av laks og ørret i sjø kan bli en saga blott, mens lokalitetstillatelsene sammen med kvoteregimet for lakselus kan bli den nye bærebjelken.

Vår anbefaling er at aktører i og rundt havbruksnæringen bruker denne anledningen til å vurdere hvordan nye reguleringer og rammevilkår kan påvirke både dagens og fremtidens forretningsmodell og inntjening.  

Endringene innebærer ikke bare strengere miljøkrav, men også en helt ny virkelighet for verdifastsettelse, pantsetting og finansiering av havbruket. I en tid med betydelige investeringer er stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet helt sentralt for å kunne skape langsiktige verdier. 

Kan bli endringer i vilkår og betingelser for allerede tildelte konsesjoner
Det klare utgangspunktet i norsk forvaltningsrett er at konsesjonshavere ikke har noen særskilt beskyttelse mot ny lovgivning. Sitatet er hentet fra Havbruksmeldingen som ubønnhørlig knesetter prinsippet for alle havbrukskonsesjoner. Myndighetene kan altså endre vilkår og betingelser for allerede tildelte konsesjoner. For en næring der konsesjoner utgjør selve verdigrunnlaget, er dette en betydelig risiko for aktørene i bransjen.

Hvorfor stabile spilleregler er av samfunnsmessig betydning
Konsesjonene er fundamentet for kapitaltilgang i havbruksnæringen. Kapitaltilgangen avgjør om virksomhetene vi skal leve av i fremtiden kan settes i gang. Når verdien av konsesjonene kan endres gjennom politiske beslutninger, påvirker det: 

·        Investeringsviljen – usikkerhet gjør det mindre attraktivt å satse på nye anlegg og teknologi. 

·        Finansieringsmulighetene – banker og långivere vil kunne være nødt til å kreve økt sikkerhet eller høyere marginer. 

·        Sysselsetting og verdiskaping – uforutsigbare rammer kan føre til færre arbeidsplasser og svekket utvikling i kystsamfunnene. 

Forutsigbare rammevilkår er ikke bare et ønske, men et behov for å sikre at både oppdrettere, leverandører og investorer kan planlegge langsiktig. Uten dette undergraver konkurransekraften til aktørene i eller rundt havnæringene.  

Strategiske anbefalinger til næringen så fort det nye regelverket er sendt på høring:   

1.     Analysere hvordan nye reguleringer vil påvirke konsesjonsverdier og mulighetene for å bruke dem som pantobjekter.  

2.     Revurdere selskapsstruktur og eierskap for å gjøre virksomheten mer robust mot regulatoriske endringer og tilpasset de endringer som blir vedtatt.   

3.     Sikre immaterielle rettigheter (IPR) og teknologiutvikling som kan gi konkurransefortrinn i et strengere regime. 

4.     Styrke dialogen med banker og långivere for å håndtere risiko og sikre tilgang til kapital. 

De strategiske mulighetene ligger i å være i forkant av de nye reguleringene
Vår anbefaling er at både oppdrettere, leverandører, banker og investorer allerede nå starter arbeidet med å vurdere muligheter og utfordringer med de nye rammevilkårene. Det er avgjørende å ligge i forkant av endringer som kan komme – for i denne sektoren har politiske vedtak stor betydning for verdigrunnlaget.