Gjellehelse i sjø – med fokus på smittsomme årsaker

Gjellesykdommer og redusert gjellehelse er et økende problem i lakseoppdrett globalt, hvor både miljøfaktorer, ulike smittsomme agens og andre mikroorganismer ofte spiller inn. Fiskehelserapporten for 2024 beskriver en voksende utfordring knyttet til gjellesykdom i matfiskoppdrett av laks i Norge (Moldal et al., 2025). Dette er en sentral bidragsyter til økt dødelighet og redusert fiskevelferd i oppdrettsnæringen, både nasjonalt og internasjonalt.

Hva dominerer?

Gjellehelse er et komplekst og sammensatt problemområde. Blant de smittsomme agensene som er særlig aktuelle i sjøfasen, finner vi: (Neo)paramoeba perurans, Paranucleospora theridion (også kjent som Desmozoon lepeoptherii), Candidatus Branchiomonas cysticola, Salmon gill pox virus (SGPV) og Tenacibaculum maritimum. Det sammensatte sykdomsbildet gjør gjellehelse utfordrende, ofte kan man finne to eller flere agens på samme fisk eller i samme merd. Det jobbes kontinuerlig i fagmiljøene for å få dypere innsikt i dynamikken mellom de ulike agensene i de tilfellene der det er flere agens samtidig og hvordan det påvirker sykdomsutviklingen hos fiskegrupper med nedsatt gjellehelse.

Trender og agens

For N. perurans tegner det seg et tydelig bilde med sesongvariasjon, med de første deteksjonene i august 2024 etterfulgt av en økning gjennom høsten. Om dette skyldes mer målrettet prøvetaking hos kunde er usikkert. Typisk observeres en nedgang i antall påvisninger av N. perurans i perioder med synkende sjøvannstemperatur. Real time RT-PCR detekteringer vil påvise N. perurans noen uker før eventuelle histologiske eller makroskopiske tegn i løpet av sykdomsutviklingen (Downes et al. 2017), derfor er dette et viktig beslutningsverktøy i forkant av en eventuell AGD-behandling.

*Merk at PatoGen i 2024 ikke har påvist N. perurans nord for PO7.

Fra innsendte prøver (gjellevev og svaber) påviser PatoGen P. theridion gjennom hele året med en økende andel positive prøver inn mot høsten og vinteren. Lavest andel positive deteksjoner ser vi gjerne på våren og vi opplever ofte mindre screening for parasitten i den perioden.

*Merk at PatoGen i 2024 ikke har påvist P. theridion nord for PO11.

Ca. B. cysticola påvises i sjø gjennom hele året, med en tydelig økning i andelen positive prøver utover høsten og vinteren. Lavest andel positive deteksjoner ser vi gjerne på våren og PatoGen opplever ofte mindre screening for bakterien i den perioden. 

Betydningen av SGPV i sjø er fortsatt noe uklar, tradisjonelt har viruset vært mest assosiert med utfordringer i settefiskfasen. Likevel er det verdt å merke seg den økende andelen positive prøver utover høsten.

Figuren viser en tydelig sesongvariasjon i forekomsten av T. maritimum, med første påvisninger i juli 2024 og en økning utover høsten. Det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller mer målrettet prøvetaking i denne perioden. Typisk observeres en nedgang i antall påvisninger av T.maritimum i perioder med synkende sjøvannstemperatur

*Det er verdt å merke seg at i 2024 ble ikke T. maritimum påvist hos laks nord for PO12.

Hva tror vi om gjelleutfordringene høsten 2025?

Basert på historiske data fra 2021 til 2024 forventes det et smittebilde tilsvarende det som ble observert i 2024, med hensyn til både sesongvariasjon og forekomst av ulike agens. Samtidig vil lokale forhold ha stor betydning for utviklingen i hvert produksjonsområde. Økte sjøvannstemperaturer, som er spesielt merkbare i de nordlige produksjonsområdene, gjør det sannsynlig at utfordringene knyttet til gjellehelse, hvor spesielt N.perurans er forventet å gi utfordringer fra PO8 og nordover i løpet av høsten 2025.

Metoder for påvisning og overvåking

Overvåkning og diagnostisering av gjellesykdommer kan gjennomføres ved bruk av flere metoder. For påvisning av sykdomsfremkallende agens vil real-time RT-PCR på materiale fra gjellevev og gjellesvaber være spesielt aktuelt. For å vurdere sykdomsutvikling og grad av vevsskade, vil histopatologiske undersøkelser av gjellevev være et nyttig verktøy for oppdrettere og fiskehelsepersonell. Husk at en metode alene ikke vil gi deg alle svar, og man vil ofte kunne få et best mulig bilde ved å kombinere diagnostiske metoder. Real-time RT-PCR prøver bør alltid sendes med histologiske prøver for verifisering av sykdomsmistanker. PatoGen har en egen fiskehelseavdeling hvor man kan spørre om faglige råd. 

Kilder

• Downes, J. et al. (2017) Evaluation of non-destructive molecular diagnostics for the detection of Neoparamoeba perurans. Frontiers in Marine Science, 6, 61 doi 10.3389/fmars.2017.00061
• Moldal T, Wiik-Nielsen J, Oliveira VHS, Svendsen JC og Sommerset I. Fiskehelserapporten 2024, Veterinærinstituttets rapportserie nr. 1a/2025, utgitt av Veterinærinstituttet 2025